Archives for category: Epigenetikk

Image

Hvor kommer vi fra? Hvorfor og hvordan blir vi som vi blir?

I denne ambisiøse boken stiller forfatterne slike gjennomgripende spørsmål. I lys av evolusjonsteori konsentrerer de seg i 23 kapitler spesielt om mellommenneskelige erfaringer tidlig i livet og disses betydning for senere helse. Språket er engelsk, og målgruppen er alle som er interessert i slike spørsmål.

LES hele artikkelen i som sto på trykk 25. juni 2913 i Tidsskrift for Den norske legeforening her.

I USA skal liket av drapsmannen i Newtown, Adam Lanza, gentestes for svar. Det har satt søkelyset på genetisk overtro.

Av: HENRIK VOGT

Lanza i tester for ondt DNA meldte britiske The Sun 28. desember. Finnes slikt DNA? (Bilde: Skjermbilde fra The Suns hjemmesider)

«Lanza i tester for ondt DNA», lød overskriften i den engelske tabloiden The Sun 28. desember.

To uker tidligere drepte 20-åringen Adam Lanza 20 barn og seks voksne på en skole i Newtown i Connecticut, USA, samt sin mor og seg selv. I etterkant har genetikere på oppdrag fra Wayne Carver, staten Connecticuts ansvarlige for undersøkelsene av de avdøde, i det stille begynt arbeidet for å analysere drapsmannens DNA. I New York Times applauderer Arthur Beaudet, genetiker og professor ved Baylor College i USA, prosjektet for å kunne avdekke unormale gener bak drap som disse. Han viser også til Norge og Anders Behring Breivik. Ville gentesting gitt svar på hvorfor han gjorde som han gjorde?

Les resten av dette innlegget »

Det er et folkehelseproblem når sentrale premissleverandører for barneomsorg overser ny biologikunnskap.

Av:  CHARLOTTE LUNDE og HENRIK VOGT

En forknytt smilende fireåring. Barndomsbildene av Anders Behring Breivik har fått en ny betydning med opplysningene fra hans tidlige barneår. Aage Borchgrevinks nye bok «En norsk tragedie» beskriver relasjonell mishandling, og Statens Senter for Barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) anbefalte i 1983 omsorgsovertakelse.

Ekspertens avvisning. Handlingene 22.juli står selvfølgelig ikke i forhold til den kritiske omsorgssituasjonen SSBU beskrev. Ingenting gjør det. Vanskelige oppvekstvilkår vil aldri kunne unnskylde så ekstreme handlinger. Vi mener likevel – i lys av ny kunnskap om barns biologiske utvikling – at disse opplysningene bidrar til å forstå. Det mener derimot ikke psykolog Svenn Torgersen, en viktig premissleverandør for barneomsorg i Norge i et intervju med VG torsdag:

«Det er ikke mulig å kunne konkludere med at en eventuell omsorgssvikt er noe essensielt for denne saken. I bunnen kommer det fra en personlighet, som er knyttet til hans spesielle genetiske forutsetning og påvirkninger som startet allerede i fødsel. Der skjer det en del mer eller mindre tilfeldige ting som former hans personlighet.»

(Denne kronikken sto på trykk i VG 9. oktober 2012LES videre på VG Nett her eller les hele artikkelen under.)

Les resten av dette innlegget »

Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.

Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE

Image

Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)

I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.

«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»

Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.

Les resten av dette innlegget »

Image

A-magasinet 20. mai 2011.

Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.

Av: HENRIK VOGT

MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.

Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.

Les resten av dette innlegget »

Image«Fysisk!» sier noen. «Psykisk!» hevder andre. Slike ukritiske og polariserte påstander er blitt et alvorlig hinder for forståelse av sykdom i vårt samfunn.

Skillet mellom «fysiske» og «psykiske» sider av mennesket har stått sterkt i vestlig kultur og vitenskap i flere hundre år. Oppdelingen er imidlertid nå langt på vei utvisket av nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning. Likevel fortsetter debattene som om ingenting er hendt.

Les kronikken i Aftenposten her.
twitter.com/henrikvogt

Øystein Vogt, master i vitenskapsfilosofi, har over tid jobbet filosofisk med skillet «psykisk»/»fysisk» og skriver blant annet om dette i denne oppgaven.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 857 andre følgere