Bolt Wikipedia

Foto: Wikipedia

Usain Bolt er aldri tatt i doping, men jeg finner ikke noen god grunn til å tro at at han ikke har vært dopet heller.

Det er duket for finale i 100m sprint for menn, friidrettens Formel-1.

For meg er doping i idretten viktig medisinsk og filosofisk fordi det viser hvordan mitt fag (medisin) er i front og nødvendig når det gjelder det å drive med menneskeforbedring, snarere enn å hjelpe syke. Det er et viktig tema som på mange måter symboliserer noe videre i samfunnet, hvordan medisinen muliggjør det umenneskelige og gjør normalitet – eller det suboptimale – til noe som ikke er godt nok. I stedet for å være et speilbilde av det potensielt beste i oss, er idretten blitt stedet der respekten for det normale mennesket gradvis brytes ned.

Les resten av dette innlegget »

Er du klar for å erstatte helsejournalisten med en app?

Av ANDREAS SAXLUND PAHLE og HENRIK VOGT

(Denne teksten sto først på trykk i Aftenposten 26.06.2016).

Les resten av dette innlegget »

Det er i det store og hele ikke godt underbygd at måling av en milliard data om våre kropper og at ”mobilen som fastlege” snart skal revolusjonere helsen din og økonomien i helsevesenet.

Av: HENRIK VOGT
2016 06 23 Er du villig til å bytte ut legen med mobiltelefonen

Blir mobil-telefonen snart en fastlege i lommen din? Kan vi bruke ny teknologi, som gen-tester og helse-apper på mobilen til å samle milliarder av data-punkter om kroppene våre, sende dataene inn i mobilen og la prosessorene og algoritmene ta viktige livsvalg? Og først og fremst: Kan den nye teknologien revolusjonere helsevesenet med lavere kostnader, bedre kvalitet og gi ”pasientens helsevesen” som frigjør folket fra legenes makt?

Dette er noen av de underliggende spørsmålene i doktorgraden min. Nå er den tredje (og siste) av artiklene i doktorgraden min ute, skrevet med biolog/filosof Sara Green. Den kan finnes (gratis!) her. Dagens Aftenposten viser hvor høyaktuell dette temaet er (se bildet). Teknologirådet har levert en ny rapport og kommentator Joacim Lund følger opp.
Les resten av dette innlegget »

Forskere i Danmark har avdekket hjerneaktivitet som svarer til «julestemning». Hva kan det fortelle oss om påstander om at det vi kaller «psykisk helse» kan reduseres til hjerneaktivitet?

F2.large

Danske forskere har funnet «julestemning»i hjernen. (Figur, BMJ).

Les resten av dette innlegget »

Denne artikkelen ble publisert i Morgenbladet 11. september 2015 og kan leses i sin helhet her.

Artikkelen som satte igang debatten, Morgenbladet 11. september 2015 kan leses i her.

Dette er en samleside for debatten om pakkeforløp, det vil si standardiserte pakker for diagnostikk og behandling, i psykiatrien og rusomsorgen. Saken berører viktige faglige, vitenskapsteoretiske og etiske spørsmål som «hva slags menneskesyn fremmer pakkeforløp?», ”hva er en sykdom eller lidelse?”, ”hvordan kan vi best skjønne og behandle dem”, ”hva vil faglighet si?” og «hvor mye bør fagpersoner styres av retningslinjer og byråkrati»?. Innlegg vil bli lagt til på denne siden ettersom de dukker opp. De innleggene jeg anser som de mest sentrale markeres med en *.

Av HENRIK VOGT

twitter: @henrikvogt

Les resten av dette innlegget »

Regjeringen vil standardisere psykisk helsevern med pakkeforløp og selger det inn som likeverdig behandling. Selve ideen om hva det vil si å hjelpe står på spill.

Av HENRIK VOGT og ANDREAS SAXLUND PAHLE

Høyres reklame for pakkeforløp i psykiatri, august 2015.

Høyres reklame for pakkeforløp i psykiatri, august 2015.

Erna Solberg og helseminister Bent Høie vil innføre «pakkeforløp» i psykisk helsevern. Det betyr i praksis standardisering av diagnostikk og behandling. Høyre er for det første inspirert av pakkeforløp i kreftomsorgen: «Vi vet dette vil virke, fordi vi har allerede startet med det samme innen kreftomsorgen,» skriver statsministeren på sin blogg 14. august. For det andre er regjeringspartiet inspirert av Danmark som siden 2012 har hatt pakkeforløp i psykiatrien. Her har de for eksempel avsatt 15 timer i angstpakker, 18 timer i depresjonspakker og 59 timer i emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse-pakker. Maksimalt. Les resten av dette innlegget »

Er velfærdsteknologi og personaliseret medicin formynderi i nye klæder?

Av SARA GREEN, HENRIK VOGT OG LINN GETZ

Denne artikkelen ble publisert i Politiken 20. juli 2015 med titelen «Gentests og sundheds-apps» og kan leses i sin helhet her. Sara Green er ph.d. i videnskabsstudier og post.doc. ved Københavns Universitet. Henrik Vogt er læge og ph.d.-stipendiat og Linn Getz læge og professor ved Allmennmedicinsk forskningsenhed, Norwegian University of Science and Technology. Linn Getz er læge og professor ved Norwegian University of Science and Technology.

Politiken 20. juli 2015,

30. januar skete noget historisk, som vil have store konsekvenser for vores liv og sundhedsvæsen i fremtiden. USA’s præsident, Barack Obama, gik på talerstolen i Det Hvide Hus og præsenterede ’The Precision Medicine Initiative’, et nyt biomedicinsk projekt, som skal fortsætte, hvor det humane genomprojekt slap. En million amerikanske frivillige skal have deres genom kortlagt og foretage omfattende selvmålinger med deres mobiltelefoner og dele personlige sundhedsdata med forskere via internettet.

Projektet er en del af en trend, der i de senere år også er forbundet med et stadig tydeligere frihedsbudskab. Rollerne i sundhedssystemet skal vendes på hovedet. Med ny teknik som gentests, AppleWatch og sundheds-apps skal velfærdsstatens borgere – altså patienterne – gå fra at være passive modtagere til at blive aktive deltagere i anskaffelsen og vurderingen af medicinsk information. De skal tage kontrol over egen sundhed og eget liv. Vi skal således frigøre os fra den medicinske paternalisme, hvor lægen altid ved bedst. Les resten av dette innlegget »

Vi mennesker har mange nivåer av hjernefunksjoner som vi har arvet fra aper, andre pattedyr og det som mer primitivt er. Men det Eia og Ihle beskriver som det naturlige, er likevel ikke alt vår natur er.

Av: HENRIK VOGT

(Denne artikkelen ble publisert i Minerva 3. desember 2014, les artikkelen på Minservanett.no her).

Les resten av dette innlegget »

Fremtidsvisjonen «Helse 2.0» markedsføres som en frigjøring fra legenes makt. Men det sitter en formynder, en paternalist, i hver eneste helse-app.

Den amerikanske legen Eric Topol er en av verdens fremste forkjempere for selvmåling og det som kalles "quantified self". I denne tweeten henviser Topol til begrepet "Know Thyself" som er et uttrykk som ifølge legenden i antikken sto innskrevet på steinen hos Orakelet i Delfi. Uttrykket kan ses som en hjørnestein i vestlig filosofi. Carl von Linné, som er kjent for sine biologiske klassifiseringssystemer, mente egenskapen til å "kjenne seg selv" er det som skiller mennesker fra andre dyr. (Skjermdump fra Twitter).

Den amerikanske legen Eric Topol er en av verdens fremste forkjempere for selvmåling og det som kalles «quantified self» («QS»). I denne tweeten henviser Topol til begrepet «Know Thyself» som er et uttrykk som ifølge legenden i antikken sto innskrevet på steinen hos Orakelet i Delfi. Uttrykket kan ses som en hjørnesten i vestlig filosofi. Carl von Linné, som er kjent for sine biologiske klassifiseringssystemer, mente denne grunnleggende biologiske egenskapen til å «kjenne seg selv» er det som skiller mennesker fra andre dyr. Spørsmålet er om det å kjenne sitt kvantifiserte selv – sin egen biologiske «selfie» – er det samme som å kjenne seg selv. (Skjermdump fra Twitter).

Les resten av dette innlegget »

Ingen bør fremstille noens lidelser som mer reelle.

Faksimile Aftenposten 27. mai 2014. "Trenger biomedisinsk behandling", styremedlem i Norgen ME-forening, Bjørn K. Getz Wold.

Faksimile Aftenposten 27. mai 2014. «Trenger biomedisinsk behandling», styremedlem i Norgen ME-forening, Bjørn K. Getz Wold.

«Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk. Det er det reneste sludder. Det er vås! De som er syke, de er så seriøst syke at det hersker ingen tvil om deres seriøsitet. Derimot er det en del blindpassasjerer som kanskje er utbrente, men som ikke er diagnostisert godt nok, som slenger seg på vognen med ME-syke. Og dermed fortsetter vi å ha et skjær av mistenksomhet over oss.»

Det sier en pårørende til en person med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) i Jørgen Jelstads bok De Bortgjemte.

(Denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten 30. mai 2014 og kan også leses her.)

Les resten av dette innlegget »

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 167 andre følgere