Denne bloggen har ikke vært oppdatert siden 2018. Innholdet på den reflekterer ikke det jeg har gjort siden eller gjør nå. Jeg håper å kunne designe den på nytt og oppdatere den senere.
Vennlig hilsen Henrik
Overdiagnostisering har for lengst blitt et problem, dvs. utredninger og behandlinger for sykdommer som egentlig aldri hadde blitt et reellt problem for deg. Med fremtidens teknologi kan vi etterhvert overvåke alt i kroppen – og se om vi står i fare for å bli syk. Men blir vi friskere av å vite så mye mer?
I dag snakket jeg i NRK Ekko om overdiagnostisering, fremtiden, gentesting og kroppslig monitorering med apper. Fastlege og «too much medicine»-kritiker Gisle Roksund og Hege Ihle-Hansen fra Kloke Valg var også i studio. Kan høres her…
Forsiden av Bergens Tidende 5. februar 2018
20.000 norske barn og unge får ADHD-medisiner. – Ny forskning viser at piller ikke virker på lang sikt, sier legene Henrik Vogt og Charlotte Lunde som vil ha debatt om medisinbruken.
Les denne artikkelen i Bergens Tidende her.
Av HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
(Denne teksten ble først publisert som avsluttende innlegg i en større debatt i Tidsskrift for Den norske legeforening).
Vi takker for alle svar på vår kronikk. Vårt mål var å løfte frem og problematisere de siste kunnskapsoppsummeringene om AD/DH-behandling hos barn og unge.
Les resten av dette innlegget »
Mange barn risikerer å bruke ADHD-medisiner i årevis uten at noen vurderer effekten.
Av CHARLOTTE LUNDE og HENRIK VOGT
(Denne kronikken ble først publisert av NRK 26. januar 2018, les her. Den er basert på en lengre kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening, les her).
De siste årene har medisineringen av barn og unge med diagnosen ADHD økt sterkt. Da skulle man kanskje tro at forskning viser at dette har effekt – spesielt over tid. Men ifølge ferske oppsummeringer, er det svært lite forskning som kan forsvare at barn og unge bruker ADHD-medisiner over mange år, slik praksis er i dag.
ADHD er en mye debattert diagnose nettopp fordi bruken av sentralstimulerende medisiner til barn har hatt en eksplosiv økning de siste 20 årene. Enkelte er kanskje oppgitt over at pasienter stadig skal belastes med en diskusjon om diagnosen og medisineringen av den, når erfaring tilsier at både diagnosen og medisinene hjelper mange.
Denne artikkelen ble først publisert av Tidsskrift for Den norske legeforening 22. januar 2018, les her. (Illustrasjon: Ørjan Jensen/Superpop)
Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD. Det bør få konsekvenser for helsetjenestens oppfølging og forståelse av disse pasientene.
Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
(Denne artikkelen ble først publisert av Tidsskrift for Den norske legeforening 22. januar 2018, les her).
De siste tre tiårene er det internasjonalt skjedd en omdiskutert, sterk økning av diagnostisering og medisinering av AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse, attention deficit/hyperactivity disorder) (1). Økningen tiltok i Norge i 1990-årene. Antallet barn og unge under 19 år som fikk AD/HD-medisiner her i landet økte videre fra 9 263 i 2004 til 18 681 i 2016 (2). Av disse brukte 16 662 amfetaminderivatet metylfenidat (Ritalin, Concerta m.fl.).
Denne økningen kan ikke forstås uten en underliggende sterk tro på farmakologisk intervensjon som effektivt tiltak. Nye publikasjoner tydeliggjør imidlertid at dokumentasjonen for behandlingseffekten er svak, spesielt når det gjelder langtidsbehandling (3–7).
Foto: Christian Tunge
Jeg er blitt portrettintervjuet av Tidsskrift for Den norske legeforening. Teksten er skrevet av Elisabeth Swensen og kan leses her.
Nye apper og kroppsnær teknologi lover oss mer kunnskap om kvinnekroppen og kontroll over kvinnehelsen – mot at kvinner deler intime data om humør, sexvaner og menstruasjon. I dag er jeg intervjuet i en sak om dette temaet i D2, skrevet av journalist Kristiane Larssen.
Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 18. september 2017.
Vi tror våre historier kan gi økt forståelse og løsninger på helseproblemer som ofte presenteres som en «gåte».
De som vil «forbedre mennesker» gjennombioteknologi, har noe å lære av biologiens aha-opplevelser av hvor komplekst livet er.
Henrik Vogt 