Har du hørt om Big History?

Big History er en ny skapelsesberetning. En vitenskapelig historie om universet, livet og mennesket som kan forene «de to kulturene» i naturvitenskap og humanistiske fag.

Av: HENRIK VOGT

Historien om mennesket begynner for 13,7 millarder år siden. Dette bildet er fra Cave of Hands i Argentina. Hendene er ca 2500 år gamle. (Foto: Wikipedia)

Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Kan vitenskapen fortelle en skapelsesberetning som kan konkurrere med religion og gi mennesker mening og følelsen av å være del av noe større? Evangelium er opprinnelig ikke et religiøst ord; det er gresk og betyr «godt budskap». Kan vitenskapen egentlig komme med noe slikt?

Vitenskapen er ikke som tradisjonelle trosretninger; den er delt i mange biter. Hver kan si litt om livets mysterium. Men hva hvis man setter dem sammen? Det er målet til vitenskapsbevegelsen Big History – eller Storhistorie.

Denne saken ble første gang publisert i Aftenposten A-magasinet 20. mai 2011. Saken representerer utviklingen av faget Big History til da. Last ned saken som pdf her eller les videre under.

Terskel 1. BIG BANG. For 13,7 mrd. år siden oppstår universet. Det er mørkt, men etter 400 000 år dannes en kosmisk bakgrunnsstråling som fortsatt fyller rommet. Bildet viser en fremstilling av denne bakgrunnsstrålingen. Noe av snøen på en TV uten signal skyldes urstrålingen.

TED. 2. mars 2011 står historikeren David Christian på podiet i stiftelsen TEDs konferansesenter i Long Beach i California. Det er Bill Gates som har invitert ham. Gates er en av nåtidens mest suksessrike skikkelser. Likevel har noe manglet i livet hans, og nå synes han at han har funnet det.

Hos TED holder verdens skarpeste foredrag. I salen sitter en global forsamling betydningsfulle. Foredraget skal spres for alle digitale vinder i april. Dette er Christians mulighet. Det er det foreløpige høydepunktet i et vitenskapsprosjekt helt utenom det vanlige. Lyset slukkes og Christian begynner skapelsesberetningen.

Terskel 2. STJERNER. Rundt 200 millioner år etter Big Bang har tyngdekraften trukket deler av den mørke skyen så tett sammen at hydrogenatomer smelter sammen i stjerner. De gir opphav til solsystemer med planeter og varmen som skal til for å gi liv. Dette bildet fra Hubble-teleskopet viser «Pillars of Creation» som er et eksempel på skyer der stjerner blir til. (Foto: NASA)

Mørke. Stillhet. Intet. Så noe. For 13,7 milliarder år siden oppstår selve tiden og universet i Big Bang. En ufattelig varm urenergi utvider seg. I det første sekundet revner den i ulike grunnkrefter. Svak og sterk kjernekraft, elektromagnetisk kraft og tyngdekraft. Materie oppstår. Det går 400 000 år. De første grunnstoffene, hydrogen og helium dannes. En kosmisk bakgrunnsstråling frigjøres. Men vi er fortsatt i det mørke tideverv før alt lys. Alt er en stor, varm sky. Tyngdekraften trekker deler av skyen sammen til den blir som en tredimensjonal edderkoppvev. I vevens tråder tetner materien. Trykket øker inntil hydrogenatomer smelter sammen i gigantiske atomeksplosjoner. Universet lysner i en myriade av stjerner og blir med ett mer spennende. Stjerner kollapser og eksploderer i supernovaer der nye elementer skapes og slynges ut i rommet. Vi er bokstavelig talt laget av stjernestøv.

3. NYE ELEMENTER. For 11–12 mrd. år siden kollapser de første store stjernene og noen eksploderer i supernovaer. Energien presser materie sammen til en rekke nye grunnstoffer. Dette bilder er av The Crab Nebula som er en rest etter en supernova-eksplosjon i år 1054 som ble observert fra japanere. (Foto: NASA)

– Gullet i ringen på fingeren din ble smidd i en supernova, sier Christian. Men først må livet oppstå. Rundt stjerner oppstår planeter. Jorden blir til for 4,5 milliarder år siden. På bunnen av Jordens urhav, i områder med vulkansk aktivitet, finnes det under- sjøiske varme kilder. Her er elementer fra universets historie samlet i den rette balansen. Energier fra en stjerne og Jordens indre, grunnstoffer fra kollapsede stjerner og supernovaer, vann. Under slike forhold oppstår det grunnleggende arvestoffet. Det kan lagre informasjon og brukes til å lære om verden. I havets ursuppe oppstår et samspill mellom arvestoffet og andre elementer. Skapninger kopierer arvestoffet og med det informasjon om seg selv og tidligere generasjoner til neste. Det kalles liv.

Terskel 4. PLANETER OG JORDEN. Planeter består av mange flere grunnstoffer enn stjerner. Det er her vi finner restene etter kollapsede stjerner og supernovaer. De er nødvendige for liv. Vår jord dannes for 4,5 mrd. år siden, med et beskyttende magnetfelt fra sitt indre. Fotoet viser «Earthrise», jordoppgangen, sett fra månen. (Foto: NASA)

Christian trollbinder forelesningssalen med historien om stadig mer avanserte livsformer. Om asteroiden som utsletter øglenes verdensorden. Om hvordan mennesket tar historien til et helt nytt nivå. Om vårt språk, hvordan symbolene forandrer alt. Det er ingen fiksjon. Det er en vitenskapelig skapelseshistorie.

VERDENSMANN. David Christian kommer ingensteds fra. Det forklarer kanskje noe av størrelsen på hans prosjekt. Faren er engelsk, moren amerikaner født i Beijing. Foreldrene gifter seg i Tyrkia, og Christian – som navnet til tross ikke er kristen – blir født i Brooklyn. Han vokser opp i Nigeria, men går på skole i England. Han gifter seg i Canada, studerer i Russland, tar doktorgrad i Oxford og underviser i Australia før han flytter til USA. I dag er han professor ved St. Louis State University.

Terskel 5. LIV. Oppstår for rundt 3,8 mrd. år siden: Livet har eksistert i rundt en tredjedel av universets historie. Det oppstår sannsynligvis ved undersjøiske varmtvannsventiler i jordskorpen. Her finner vi forholdene der liv kan oppstå. Akkurat passe mye energi, kjemiske stoffer og væske. Det grunnleggende arvestoffet oppstår, og fra dette DNA. Mutasjoner i arvestoffet DNA gjør at noen organis- mer har større sjanse for å over- leve i sitt levemiljø. Disse kan kopiere informasjonen om seg selv videre der andre dør ut. Fotoet viser en undersjøisk varmtvannskilde som kan ha vært stedet der livet oppsto. En sentral del av utviklingen av livet er utviklingen organismer med flere enn én celle. Dette er knyttet til epigenetikk. (Foto: Wikipedia)

Men gjennom årene i historiefaget gnager et problem ham. Vitenskapen klarer ikke å gi store deler av verdens befolkning mening.

– Vi forteller alltid små biter av historien og aldri hele. Hva binder bitene sammen? Den oppstykkede måten vi fremstiller verden på, er svært utilfredsstillende, sier Christian.

På 1980-tallet tar han problemet fatt. Han leser tusener av bøker og tar for seg hele historien. Alt. Fra begynnelsen av universet til i dag. Fagfolk fra hele vitenskapsspekteret, fra kosmologer til sosiologer, tar sine historiebiter inn i ett stort prosjekt.

Samtidig angriper Christian kløften mellom naturvitenskapene på den ene siden og humaniora og samfunnsvitenskapene på den andre.

– Big History kan besvare de store spørsmålene på nye måter fordi den bygger broer mellom akademiske disipliner, hevder han.

MANIFEST. I 1991 lanserer Christian det nye faget i Journal of World History. Samtidig går han religionene i næringen.

– Big History vil se livets historie i en bredere sammenheng og oppfordrer oss til å stille spørsmål om vår plass i universet. Det leder oss til spørsmål som i mange samfunn er blitt besvart av skapelsesberetninger. Historie kan få en like betydningsfull rolle for det moderne samfunnet som tradisjonelle skapelsesberetninger har spilt i ikke-industrielle samfunn. Men det vil bare skje hvis historien stiller like dype spørsmål, skriver Christian.

Tradisjonelle skapelsesberetninger brukte datidens beste kunnskap for å gi mennesker en meningsfull historie om tilværelsen. Big History forsøker å gjøre det samme med dagens mest troverdige kunnskap. Den hellige boken i Big History er universet og livet selv. Teologien er den vitenskapelige metoden. Det betyr også at denne skapelsesberetningen ikke har noen hellige sannheter og vil skrives igjen og igjen med ny kunnskap.

Terskel 6. MENNESKET (Homo sapiens). Rundt 200 000 år siden. Har symbolsk språk og kan dermed fortelle historier og overføre store mengder informasjon mennesker imellom. Kan også lagre informasjon i objekter som tegn. Et spebarn kan ta til seg lærdommen fra tusener av generasjoner og dele informasjon med andre i en kollektiv læringsprosess generasjon for generasjon. Mennesker kan bygge stadig bygge opp kompleksiteten ved hjelp av kollektiv læring selv om de genetisk ikke blir mer komplekse. Symbolsk språkbruk og evnen til å fortelle historier gir evne til å kontrollere stadig mer energi. Slik kan mer komplekse ting bygges. Bildet viser et 100000 år gammelt skjell fra Blombos-hulen i Sør-Afrika som ble brukt til å blande okerfarge til symbolikk. Les om dette er det eldste funnet av moderne menneskelighet til nå og er gjort av Christopher Henshilwood ved Universitetet i Bergen her. (Foto: Christopher Henshilwood)

DISIPPELEN BILL. Etter 1991 iler storhistorikerne sakte. I 1996 utgir Christians nærmeste kollega, professor Fred Spier ved Universitetet i Amsterdam, boken The Structure of Big History. I 2004 kommer Christian med Maps of Time.

– Tidligere tiders skapelsesberetninger ble så mektige fordi de ga mennesker et kart over rom og tid så de kunne si: Der er jeg! forklarer han.

I 2007 utgir Cynthia Stokes Brown Big History – from the big bang to the present.

– Vår tanke- og forestillingskraft har tatt oss til et sted som for mange virker kaldt. For mange andre, inkludert meg selv, virker menneskets viktighet større, snarere enn mindre, holdt opp mot universets målestokk, skriver hun i forordet.

Men ballen begynner først å rulle for alvor da Christian spiller inn en forelesningsrekke for amerikanske The Teaching Company. Bill Gates hører nemlig på slike mens han trener (se video her), og i 2008 løper milliardæren seg gjennom 48 forelesninger på tredemøllen. (Se video om Gates og historien om Big History her)

– Kurset jeg håper alle vil få med seg, heter Big History. Det respekterer ingen grenser når det gjelder hva som regnes som historie, biologi eller fysikk, og forteller historien om hvordan vi er kommet fra begynnelsen av universet til de komplekse industrielle samfunnene vi har i dag. Når jeg etterpå lærer nye ting, kan jeg sette dem inn i dette rammeverket, sier han i et Youtube-klipp fra 2009.

Det året ringer Gates til David Christian. Han sier han skulle ønske han hadde lært Big History da han gikk på skolen. Nåtidens barn og unge lærer fakta i hvert enkelt fag, men ser ikke den spektakulære helheten. Det hemmer lysten til å lære, mener Gates. Så stiller han Christian spørsmålet: Vil du jobbe med meg for å få Big History undervist på skoler verden over?

GRATIS LÆREPLAN. Sammen starter de The Big History Project. Høsten 2011 begynner flere skoler i USA et pilotprosjekt med en ny læreplan. I 2014 skal den lanseres nasjonalt og internasjonalt. Gratis læremateriell skal gjøres tilgjengelig på nett for alle interesserte. Målet er å fortelle barn én sammenhengende historie som kan være et rammeverk for senere læring, og beskrive hvordan kunnskap blir til. Utdanningsprofessor og historiker Robert Bain ved Universitetet i Michigan er med i ledelsen.

– Lærere vil måtte samarbeide om faget. Det skal være et pensum alle elever skal kunne lære. Når vi er klare for en bred nasjonal og internasjonal lansering om tre år, vil opplegget være utprøvd, sier han til radiostasjonen SCPR.

Og her er kjernen i det Gates og Christian etter hvert vil tilby skolebarn verden over – også i Norge:

TERSKLER. Den storhistoriske skapelsesberetningen finner ingen holdepunkter for en bibelsk Gud, men historiefortellerne peker på en helt sentral skaperkraft ved universet. Vanligvis er det voldsomt. Ting rives i stykker og går fra ordnede til uordnede former. Men universet besitter også en kreativitet med stor K. Det gir under visse betingelser opphav til stadig mer komplekse former for orden. Det er her historien om oss begynner.

– Vi – som er svært komplekse vesener – trenger sårt å kjenne historien om hvordan komplekse ting kan oppstå, sier Christian i TED-salen.

Les også historien om den første i menneskeslekten her.

For at et nytt nivå av kompleksitet skal oppstå fra mindre ordnede former, er én ting helt sentralt. Energi. Akkurat passe energi, på akkurat riktig sted til riktig tid. Overgangene mellom ordensnivåene kalles «thresholds», eller terskler.

– Hvert kompleksitetsnivå er magisk fordi det gir oss opplevelsen av at noe fullstendig nytt oppstår nesten ut av intet, foreleser Christian.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Terskel 6 MENNESKET (Homo sapiens). Mennesket har den helt nye og kompleksitetsbyggende egenskapen med symbolsk språkbruk. Bildet viser et hulemari av bison fra Altamira-hulen i Spania som er 25-35000 år gammelt. (Foto: Wikipedia)

KOLLEKTIV LÆRING.Skapelsesberetninger setter mennesket høyt. Også i denne er det noe som opphøyer oss: Evnen til å bruke symbolsk språk og fortelle historier. Det gir oss muligheter som tidligere ikke har vært sett. Vi kan overføre ekstreme mengder informasjon oss imellom. Dette kaller Christian kollektiv læring. Hos mindre komplekse livsformer går mesteparten av det et individ lærer gjennom livet, tapt når det dør. Hos oss er det annerledes. Vi kan overføre store mengder informasjon generasjoner imellom og stadig samle opp kunnskap. Et menneskebarn kan lære kunnskapsmengder som forfedrene har brukt titusener av år på å avdekke.

(Les om oppsiktsvekkende funn om da symbolsk språkbruk og det moderne mennesket oppsto her)

Terskel 6. MENNESKET (Homo sapiens). Et spebarn kan ta til seg lærdommen fra tusener av generasjoner og dele informasjon med andre i en kollektiv læringsprosess. (Foto: Wikipedia)

Samtidig kan ikke hvert menneske vite alt. Men vi kan spesialisere oss. Det er ikke bare individets hukommelse som tar oss videre, det er hele samfunnshjerner som lærer kollektivt. Dette gir oss mulighet til å fortelle en historie om vår fortid og til å planlegge fremtiden. Slik kan vi tilpasse oss og – helt sentralt – temme stadig større mengder energi. Først ilden, så vinden, fossilt brennstoff, vannkraft, kjernekraft og til slutt flere alternative former. Energien gir mennesket, som første vesen i det kjente universet, muligheten til å bevege seg mot helt nye nivåer av kompleksitet. I dag har den kollektive læringen med Internett, ifølge Christian, fått nesten skremmende kraft.

Terskel 7. SIVILISASJONER. For mer enn 10 000 år siden er befolkningstetthet og læringen såpass stor at mennesker kan starte systematisk jordbruk. Dermed tar vi kontroll over energitilførselen vår, maten, på en ny måte. Bildet viser pyramiden i Saqqara utenfor Kairo. Det er den første pyramiden, bygd for faraoen Djoser som er 4650 år gammel.

–  7 milliarder mennesker ser nå ut til å utgjøre én enkelt global hjerne. Og den lærer ekstremt fort, sier han.

ALTERNATIV. I dag finner vi også en økende bevegelse av alternativ terapi og nyreligiøsitet. Mange steder står også gamle religioner sterkt. Vitenskapsfolk, som Richard Dawkins, har rast mot det de kaller fornuftens fiender, både i engleskoler og bedehus.

Men å slå nyreligiøse og andre troende i hodet med vitenskap har hatt liten effekt. Storhistorikerne prøver i stedet å tilby noe like fengende som religion.

Mennesker ser ut til å trenge sterke og sammenhengende beretninger som gir oss mening, tilhørighet og svar på noen av livets store spørsmål. Ifølge Christian er dette faktisk et av menneskets viktigste kjennetegn. At vitenskapen ikke har fortalt en slik historie, er ifølge ham et problem av historiske dimensjoner. For Big History tar – som seg hør og bør for skapelsesberetninger – også mål av seg til å se inn i fremtiden og være grunnlag for menneskenes planlegging. Trender som har vart i milliarder, millioner og tusener av år, vil tross alt ikke forsvinne sånn helt uten videre. I konferansesenteret til TED peker Christian mot et dramatisk klimaks de neste årene. Denne skapelsesberetningen gir oss en helt spesiell rolle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

8. DET MODERNE SAMFUNN.
Mer energi i form av fossilt brennstoff gir den industrielle revolusjonen. Globalisering he- ver sivilisasjonen til et nytt kompleksitetsnivå. Det moderne samfunnet. Dette samfunnet har i dag nådd et kompleksitetsnivå der store deler er bundet direkte sammen via internett som ved én stor hjerne. Bilder viser en visuall fremstllling av internett (Foto: Wikipedia)

KLIMAKS. Menneskene og våre samfunn er det mest komplekse det kjente universet har frembrakt. Men med kompleksitet kommer også sårbarhet.

– Big History er en historie der mennesker spiller en oppsiktsvekkende og kreativ rolle, men det er også en historie med advarsler. Kollektiv læring er en svært sterk kraft, og det er ikke sikkert vi har herredømme over den. Atomvåpnene er fortsatt her. Vi brenner fossile energiformer i et tempo som kan undergrave for- holdene som har gjort menneskelige sivilisasjoner mulig de siste ti tusen årene, sier Christian. Sammen med Bill Gates har han nettopp lansert bighistoryproject.com.

– Jeg vil at mitt barnebarn Daniel, og alle hans venner, skal lære denne historien, og at de skal lære den så godt at de forstår både utfordringene og mulighetene vi står overfor, sier Christian til TED. Idet han forlater scenen, reiser publikum seg. Kanskje kommer historien snart til en skole nær deg.

twitter.com/henrikvogt

—–

LES MER: Øystein Vogt, som er master i vitenskapsfilosofi, skriver blant annet om kollektiv/sosial læring i sin master. Les hans tekst her.

LES MER om brobygging mellom «de to kulturene» i vitenskapen her.

LES MER om da mennesket ble menneskelig her.

Kilder: