James Fallon (Foto: James Fallon)

– Da Anders Behring Breivik beskrev oppveksten sin som normal, trodde jeg ikke på ham, sier James Fallon, forsker på drapsmenn.

Av: HENRIK VOGT

Dette er deler av et intervju med professor James Fallon som ikke kom med i en artikkel i A-magasinet 5. oktober. Artikkelen «Ekstreme muligheter» omhandlet Aage Borchgrevinks bok om Breivik, ”En norsk tragedie”, og biologisk forskning på barns utvikling. LES denne artikkelen først her.

James Fallon er professor ved California University Irvine i USA. Han er hjerneforsker og har blant annet undersøkt mennesker med trekkene som er blitt kalt psykopati, blant annet hensynsløshet, overfladiskhet, selvopptatthet, manglende medfølelse og problemer med å inngå i normale, tillitsfulle relasjoner. Han har spesielt jobbet med seriemordere og studert deres atferd, gener (DNA-molekyler) og hjernefunksjon ved hjelp av avanserte bildeteknikker. Fallon har fulgt Breivik-saken og er blitt gjort kjent med innholdet i Borchgrevinks bok. Han mener den gir relevante opplysninger også fra et biologisk ståsted.

– Etter 22. juli leste jeg Breiviks manifest og merket meg at han beskrev barndommen sin som normal. Det trodde jeg ikke noe på. Det ga lite mening, og han kan ha skjult sannheten om dette. Jeg går ut fra at det er mulig, men det er svært uvanlig med en normal barndom i denne gruppen. Jeg snakket faktisk med en norsk journalist i tiden etter terrorhandlingen og fikk et skuffende svar, nemlig at lite var kjent. Bokens beskrivelse av barndommen gir svært mye mening for meg når jeg tenker på hvorfor han gjorde dette, sier Fallon.

Han har flere venner i Oslo og besøker derfor Norge ganske ofte. Da forskeren hørte om 22. juli-tragedien, gjorde det derfor sterkt inntrykk.

– Det var både deprimerende og interessant for meg, sier han.

– I Norge har fokuset etter 22. juli i stor grad gått på et mer effektivt politi og sikkerhetstjeneste. Hva tenker du om dette?

– Glem en effektiv politistyrke som eneste løsning. Så lenge du har visse gener i befolkningen, og samtidig mishandling av barn, vil det alltid være noe som kan utløse eller få frem et slikt handlingsmønster og dette kan være ulike faktorer. I et multikulturelt samfunn vil det for eksempel alltid være noen som vil legge all skyld på innvandrere eller muslimer. Jeg ser ikke dette som grunnleggende årsaker, men mer som utløsende faktorer, sier Fallon.

– Kan man forhindre skjevutvikling hos barn som er sårbare for omsorgssvikt ved å gripe inn i familiesituasjonen?

– Hvis du har en mor eller far som ikke takler livssituasjonen sin, og reagerer med å mishandle sine barn, kan man i alle fall ikke bare tenke at man bare kan be foreldrene slutte å reagere som de gjør. Noen må gripe inn, og man må gripe inn tidlig. Man må i alle fall snakke om slike problemer. Det er ikke nødvendigvis barnets skyld eller foreldrenes skyld, men barn som ikke tåler slike harde oppvekstforhold må holdes unna vold og annen mishandling både i og utenfor hjemmet, sier Fallon som i en årrekke har vært medlem av USAs Libertarian Party som for øvrig er sterkt imot begrensninger av individets frihet.

Han har sammensatte erfaringer fra sitt arbeide med noen av USAs mest brutale forbrytere og overgripere.

– Mange av de jeg jobber med kan og bør aldri slippe ut fra fengsel og ut i et åpent samfunn. De fleste kan heller ikke kureres med aksepterte teknikker, men jeg synes også synd på dem. Mønsteret med at de har vært utsatt for mishandling tidlig i livet, kommer tilbake igjen og igjen. Folk som har vært utsatt for slike ting vil ofte også beskytte sine foreldre, eller den personen som har behandlet dem dårlig, og klandre noe annet. De vil si ting som at ”jeg gjorde det for mitt land” eller ”for min rases renhet”. Det er lett å klandre for eksempel innvandrere eller muslimer, for du vil ikke klandre dem som har behandlet deg svært dårlig. Kanskje fordi det er vanskelig å klandre foreldre som har opplevd noe liknende som dem selv? Mange samfunnsborgere har ikke lyst til å høre meg si dette og sier ”du tar lett på et monster” eller ”du tar lett på kriminalitet”.

– Hva tenker du om at Breivik tok anabole steroider og sentralstimulerende medikamenter. Slike kan også påvirke hjernens utvikling?

– Det vil sannsynligvis øke aggressiviteten og selvsikkerheten i de mentale forberedelsene og evnen til faktisk å utføre de fysiske handlingene, altså massakren, sier Fallon.

Fallon har tidligere stått frem med sin helt spesielle, personlige historie om gener og psykopatiske trekk.

LES Fallons historie her eller se Fallon fortelle den her.

Forskeren har selv flere genetiske varianter, deler av DNA-molekyler, som er forbundet med flere psykiatriske problemer. Han har også en hjernefunksjon som forskningsmessig er forbundet med det som er funnet hos drapsmenn som dem han selv studerer. Han mener selv han at hans egen barndom beskyttet ham mot fullt ut å utvikle psykopatiske trekk. Samtidig har han også vært åpen om at familie og venner beskriver en mørk side ved ham, og at han har hatt problemer som finnes i flere psykiatriske diagnoser.

– Under rettssaken mot Breivik i Norge landet de ulike psykiatriske sakkyndige og sakkyndige vitnene på flere ulike diagnoser: dyssosial, narsissistisk og paranoid personlighetsforstyrrelse, paranoid schizofreni samt Asperger og Tourettes syndrom ble nevnt. Hva tenker du om dette?

– De siste par årene er det skjedd en stor endring i dette fagfeltet der man ser trekk som deler av et spektrum eller kontinuum mellom ulike diagnoser og mellom sykt og friskt. Symptomene og trekkene finnes i flere diagnoser. Diagnosene overlapper. Trekkene finnes også hos normale, på ulike tidspunkt i livet. Men slik diagnostiseringen er lagt opp nå, forholder man seg ikke til disse gråsonene med ulike trekk. Psykiatere og psykologer ser på sykdom som noe kategorisk og enten eller. Man stiller i dag diagnoser ved å legge sammen en serie trekk i en sjekkliste og hvis man har et visst antall av disse, sier man for eksempel: Du har Asperger. Det er lettere å tenke at det er klare skiller mellom diagnosene og mellom sykt og friskt, men det er antagelig ikke slik det virker. Jeg personlig har for eksempel liten evne til empati og har vanskelig for å danne nære relasjoner. Ser man på meg i visse situasjoner, når jeg er distansert og bryr meg lite om folk rundt meg, kan det kanskje se ut som jeg tilfredsstiller diagnosen Asperger. Disse trekkene finnes imidlertid også i andre diagnoser, sier Fallon.

twitter.com/henrikvogt

LES MER  om tenkningen bak de psykiatriske diagnosene i Breivik-saken her.

LES MER om «Genetisk oppdragelse», hvordan det vi ofte ser som ”mykt” og ”psykisk”, som omsorg, kan påvirke hvordan gener virker her.

LES MER om det utdaterte skillet mellom det ”fysiske” og ”psykiske” her.

Advertisements