Forskere i Danmark har avdekket hjerneaktivitet som svarer til «julestemning». Hva kan det fortelle oss om påstander om at det vi kaller «psykisk helse» kan reduseres til hjerneaktivitet?

Danske forskere har funnet «julestemning»i hjernen. (Figur, BMJ).

Av: HENRIK VOGT

Twitter: @henrikvogt

Norsk offentlighet fikk nylig et godt eksempel på en mye bredere tendens innen medisin og vitenskap til å redusere det menneskelige til biokjemisk aktivitet i hjernen: «Psykisk lidelse er fysisk sykdom». Det var tittelen på en kronikk som lege og medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kaveh Halland Rashidi publiserte på NRK Ytring 23. desember. Her hevder Rashidi («selv om vi ikke vet alle detaljene,» som han skriver) at ny forskning basert på ny teknologi nå kan vise at det vi kaller «psykiske» lidelser bør forstås som forårsaket av biokjemiske årsaker i hjernen og at mennesker derfor ikke kan noe for problemene og kan slutte å føle ansvar og skyld. Han hevder at vi ved å studere hjernen med vitenskapens nye verktøy snart vil få presise forklaringer på hva disse lidelsene egentlig er for noe, og at de vil kunne måles objektivt med gentester, blodprøver og bildeundersøkelser (for eksempel hjerneskannere som MR-maskiner). Dype vitenskapelige og filosofiske spørsmål skal altså nå få sine klare, vitenskapelige svar. Dette er helt vanlige tanker i medisin og vitenskap forøvrig.

Først: Kronikken gir, som forskningen forøvrig, noen viktige innsikter. Det er alltid et observerbart og molelylært (det er ofte det vi mener med «fysisk») grunnlag og korrelat for alle menneskelige lidelser. Likevel inneholder den også betydelige misforståelser som også er svært vanlige i medisinen generelt og psykiatrien spesielt. Det er på tide med et oppgjør med denne typen tankegang, som i bunn og grunn er en form for reduksjonisme, en tanke om at alt vesentlig, «reellt» og forklarende ved mennesker og våre lidelser kan reduseres til – og «demystifiseres» gjennom – studier av molekyler og hjerner med nye teknologiske redskaper. Denne reduksjonismen er mer en halvreligiøs trosretning med klare metafysiske slagsider enn vitenskap. I tillegg er den overoptimistisk og sterkt forventningsskapende, litt som troen på julenissen.

Julestemning i hjernen

Men nok sure miner!

Jeg vil nemlig nødig ødelegge den gode julestemningen for hverken Rashidi, meg selv eller noen andre! Men hvordan ha en viktig faglig diskusjon uten å utsette hjernen for overbelastning i julestria?

Sjansen byr seg når det medisinske tidsskriftet British Medical Journal i årets julenummer har publisert en (etter vitenskapelige standarder seriøs) forskningsartikkel som samtidig er full av god julestemning. Den heter «Evidens for et julestemnings-nettverk i hjernen: en funksjonell MR-studie.»

Målet med studien var ifølge forskerne «å påvise og lokalisere julestemningen (på engelsk «The Christmas Spirit») i den menneskelige hjernen». Forskerne forteller om sin motivasjon for artikkelen. Den motivasjonen er – får vi tenke – sterkt ironisk, men samtidig dypt alvorlig da den sier noe om generelle tenkemåter i dagens psykiatri og nevrovitenskap. De beskriver først det at mennesker føler «abnormalt» lite glede over julen som et nytt syndrom på linje med de andre som finnes i de psykiatriske diagnosemanualene. Deretter snakker de om hvor vanlig dette syndromet er og at medisinen må gripe inn: «Verden over regner vi med at millioner av mennesker er sårbare for å utvise julestemnings-dysfunksjoner etter mange år med julefeiring. (…) Nøyaktig lokalisering av julestemningen er et kritisk viktig første skritt i å hjelpe denne gruppen pasienter. Lokalisasjon av julestemningen ville også bidra til mer generell forståelse av hjernens rolle i kulturelle feiringstradisjoner, og kan slik gi et medisinsk bidrag til krysskulturelle festligheter og god stemning for alle.»

Forskernes metode: De sammenlignet 10 friske mennesker fra København-området som rutinemessig feirer jul og 10 friske mennesker som bor i samme området, men ikke hadde noen form for juletradisjoner. Hjernene deres ble scannet mens deltagerne både så på bilder som viste juletematikk og bilder som ikke hadde noen slik tematikk, men ellers lignet. Etterpå ble deltagerne spurt om deres juletradisjoner og hva de forbandt med julen. Hjerneaktiviteten deres ble så analysert for julerelatert aktivitet, og forskjeller mellom de to gruppene ble kalkulert for å avdekke «julespesifikk hjerneaktivitetet».

Resultat: Signifikante forskjeller i hjerneaktivering ble funnet i ulike hjerneområder mellom de som feiret og de som ikke feiret jul.

Konklusjon: Her ser man evidens for et «julestemnings-nettverk» i hjernen bestående av flere hjerneområder. Dette nettverket er betydelig mer aktivert hos de som feirer jul!

Ikke overraskende, sier lite

Er dette funnet (som er på linje med mye annen MR-forskning i psykiatrien og nevrovitenskap) egentlig overraskende? Oppslag i for eksempel Dagbladet («Oppsiktsvekkende funn om julestemning«) kan tyde på at presse og til og med fagfolk (selv  en forfatter av studien som forhåpentlig er feilsitert og lederen i den norske nevrologforeningen) er overrasket og synes dette er veldig interessant. Og: Betyr det at «julestemning» nå bør forstås som «fysisk» (som i observerbare elektriske og kjemiske endringer i hjernen) og at menneskelig ansvar over dårlig julestemning kan opphøre? Vet vi nå, siden en MR-studie har vist oss hvilke hjerneområder som er aktivert ved julestemning hvordan vi skal skape julestemning? Trenger vi nødvendigvis slike studier for å finne ut det? Har vi nå fått en viktig forståelse av hjernens rolle i kulturelle tradisjoner, og kan medisinen med dette fortelle oss hvordan vi skal feire jul slik at julestemningen blir bedre for alle? Bør medisinen lage en egen diagnose for abnormalt dårlig julestemning og gjøre det til en medisinsk oppgave å skape god julestemning?

Tja.

Du skal ikke se bort fra at enkelte vitenskapsfolk, leger og psykologer kunne finne på å mene det. Og jo, dette kan jo si noe, og det er kanskje for noen interessant å se at alle menneskelige erfaringer – også erfaringen av jul – har et hjernekorrelat.

Men mest nei.

Funnet er på ingen måte overraskende eller egentlig spesielt interessant. For enhver som har en adekvat vitenskapelig og filosofisk forståelse og ikke regner med en ikke-kroppslig sjel, er dette å forvente. Hvis intet var å finne, er det dette som ville vært svært overraskende. Det er et hjernekorrelat til alle menneskelige erfaringer; vi må forvente at alt vi opplever i vår livsverden har et motsvar i kroppen generelt og hjernen spesielt som er observerbart utenfra. Betyr det at julestemning nå er mer reellt? Nei, selvfølgelig ikke. Funnet betyr heller ikke (selv om forskerne faktisk kan (mis)forstås dit hen) at «julestemning» er et fenomen som er «lokalisert i hjernen». Det de har funnet er (som de skriver) et korrelat, en aktivitet i menneskers hjerne som svarer til «julestemning». Men det er ikke dette som er julestemningen. «Julestemning» er en bevisst, subjektiv første-personserfaring (noe den enkelte opplever slik vi opplever fargen rødt eller lukten av gress) som mennesker har og aktivt skaper. Denne subjektive erfaringen (for eksempel mine opplevelser og minner av juletreet) kan forskerne rett og slett ikke se på sitt bilde. Det vitenskapsfolk kan se er altså noe som svarer til julestemning i hjernestrukturer som er nødvendige for denne erfaringen, men de ser altså ikke selve julestemningen.

Det er filosofisk også helt ulogisk å tenke seg at det skulle finnes et nettverk for julestemning i hjernen som til enhver tid er noe mer spesifikt for julestemning enn hvor spesifikk opplevelsen av jul de enkelte mennesker har. Det ville også forutsette et skille mellom kropp og sjel der «hjernenettverk» driver med noe mer spesifikt enn «vår julestemning».

Dessuten: I den grad «julestemning» kan lokaliseres er det, (som for eksempel filosofen Alva Noë og biologen Denis Noble forklarer i bøkene Out of our heads og The Music of Life), ikke noen grunn til å tenke at det meningsfullt kan lokaliseres i hjernen. Dette er vel så mye et filosofisk som et vitenskapelig spørsmål som kan løses med forsøk og teknologi. Vi snakker om er en hjerne som står i forbindelse med resten av verden her. Julestemning oppstår i samspillet mellom det mennesket som besitter hjernen og andre mennesker (som også har hjerne). Julestemning kan altså ikke meningsfylt forstås eller lokaliseres som annet enn et fenomen som foregår i en sosial kontekst. Derfor kan heller ikke julestemning på noen måte kan forstås ved å studere hjernen alene (selvfølgelig, sier du kanskje, men i vitenskap er ikke dette så selvfølgelig, med betydelige konsekvenser for hvordan medisinen og spesielt psykiatrien behandler mennesker mer generelt).

Det er i det hele tatt svært usikkert hva slike studier som denne om «julestemning i hjernen» kan fortelle oss som vi ikke egentlig vet om julestemning (og andre sosialt betingete fenomener) og hvordan man skaper det. Vi vet alle hva god julestemning er. Vi trenger ikke en MR-maskin for å fortelle oss det.

Er «psykisk lidelse» hjernekjemi?

Tilbake til Halland Rashidis kronikk og den generelle tenkningen i medisin, psykiatri, psykologi og nevrovitenskap. Hva kan funnet av «julestemning i hjernen» si oss om dette?

Vel… Hva hvis vi bytter ut «psykisk helse» med «julestemning» i Halland Rashidis kronikk fra NRK Ytring og ser hvordan resonnementet hans høres ut da? Da kan det hende vi får perspektiv på akkurat hvor mye hold det er i resonnementet om at «psykiske lidelser» som andre komplekse tilstander kan reduseres til hjernekjemi. Resonnementet i den omskrevne artikkelen under er i utgangspunktet like gyldig som resonnementet i Rashidis kronikk. Og siden alle vet noe om hva julestemning er, kan de også dømme selv hvor gyldig det er.

Her kommer kronikken i ny juledrakt:

——-

Julestemning er fysisk 

Nå er det på tide at vi aksepterer at julestemning er fysisk og tilknyttet hjernen. Misoppfatninger hindrer god julestemning.

Av Henrik Vogt, lege og PhD-stipendiat, omskrevet med betydelig faglig julefrihet etter Kaveh Halland Rashidi, Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske Legeforening, Redaktør i Onkonytt og Lege ved Asker og Bærum legevakt

Forskere avdekker stadig fysiske årsaker til julestemning. Forholdene i og omkring hjernen viser seg å være knyttet til typer av julestemning man hittil har visst lite om. Alle typer julestemning har sammenheng med de biokjemiske faktorene som påvirker hjernen vår, selv om vi på nåværende tidspunkt ikke vet detaljene. Er det ikke da på tide at vi slutter å kalle det for psykisk julestemning, men heller innser at det er fysisk julestemning tilknyttet hjernen?

(LES danske forskeres funn av julestemning i hjernen her).

Mangler kunnskap

Diagnoser av menneskelig stemning settes på grunnlag av forskjellige opplysninger som legen har tilgang til. I somatikken kan noen stemninger påvises ved objektive tester. I psykiatrien har man stemninger som man ikke har de samme presise diagnostiske verktøyene for. Bedømmelsen av julestemning settes derfor her på grunnlag av symptomer.

Selv om vi ikke har objektive tester for å påvise julestemning i psykiatrien, betyr ikke det at det ikke finnes objektivt målbare årsaker til julestemning. Vi mangler bare kunnskapen om årsakene bak julestemningen. Med tid vil forskning gi presise forklaringer på mekanismene bak en rekke ulike typer julestemning. Dette vil på sikt føre til at julestemning enten kan påvises med kjente verktøy som gentester, blodprøver og billedundersøkelser – eller med helt nye verktøy.

Psykiatrien utvikler seg

For 50 år siden var hjerteinfarkt en stemning man påviste på grunnlag av symptomer. Behandlingen var hvile. Vi visste lite om risikofaktorene og kunne bare spekulere i hva slags stemning det var i hjertet under et infarkt. I dag har man gode forebyggende tiltak og ved rask diagnose går man inn i hjertets blodforsyningssystem med et kateter og kurerer den dårlige stemningen ved å åpne de tette karene. Den medisinske spesialiteten som skaper god julestemning (psykiatrien) gjennomgår nå den samme utviklingen som andre medisinske fagfelt, som hjertemedisinen, allerede har hatt. Vi ser eksempler på det fortløpende. Erlend Bøen disputerte i sommer med et doktorgradsarbeid der MR-teknologi ble brukt for å visualisere hjernen til kvinner med ustabil julestemning. Pasientene med denne julestemningen hadde mindre fysisk volum i en spesifikk del av hjernen.

Stigma reduserer stemning

Funnet forklarer ikke ustabil julestemning, men det illustrerer at vi stadig finner organiske fellestrekk blant pasienter med ulike typer julestemning. Hvis julestemning blir allment akseptert som fysisk stemning i hjernen, kan vi få en bedre situasjon for pasientene fordi stigmaet knyttet til dårlig julestemning vil reduseres. En person med dårlig julestemning vil ha like liten mulighet for å «ta seg sammen» som en pasient med dårlig stemning i hjertet.

En norsk studie fra 2014 bekrefter at stigmatisering av dårlig julestemning er et stort problem. Studien viser at stigma knyttet til dårlig julestemning representerer en klar barriere i det norske helsevesenet og reduserer den enkeltes utsikter til bedre julestemning. Stigma fører til at det tar lengre tid før folk med dårlig julestemning søker hjelp, at riktig diagnose settes senere, og at behandling følges dårligere. I tillegg får pasientene ofte ødelagte sosiale relasjoner som til syvende og sist gir nedsatt livskvalitet. Helseminister Bent Høie foreslår «Åpenhet, og fokus på «normaliteten» (…)», for å redusere stigmaet knyttet til dårlig julestemning. Dessverre er dette ikke nok. For å få bort stigmaet må dårlig julestemning omdefineres.

Ikke bare å «ta seg sammen»

En historisk parallell kan trekkes mellom dagens stigma av dårlig julestemning og stigma av dårlig stemning i lungene forårsaket av tuberkelbakterien. Før oppdagelsen av tuberkelbakterien var årsaken til denne typen dårlig stemning fattigdom og dårlige levekår – ytre årsaker som pasientene selv kunne kontrollere. I dag er dårlig julestemning forbundet med liknende misoppfatning. En person med dårlig julestemning vil ha like liten mulighet for å «ta seg sammen» som en pasient med annen somatisk stemning, for eksempel dårlig stemning i hjertet. Om dårlig julestemning ble oppfattet på samme måte som annen dårlig stemning i hjernen, for eksempel epilepsi-stemning og Parkinsons stemning, ville stigmaet forsvunnet.

Fysisk og psykisk stemning er to sider av samme sak.

At alle typer julestemning har sin rot i noe fysisk, betyr ikke at vi skal glemme det psykiske. Tvert imot, all fysisk stemning har en psykisk stemningskomponent som vi må huske på. Hjertestemning og bryststemning rammer også julestemningen til pasienter og pårørende. Fysisk stemning gir følger for all julestemning, og tiltak på julestemningsplan kan gi bedring av fysiske stemning. Ofte er behandling av julestemningen en helt nødvendig del av behandlingen av fysiske stemninger. Vi trenger et bevisst forhold til at vår julestemning og fysiske stemning er tett knyttet sammen. Det er akkurat her nøkkelen ligger: Fysisk stemning og julestemning er to sider av samme sak.

Alltid en biologisk årsak

Dårlig julestemning er ikke noe den enkelte bestemmer seg for, det er ikke et fritt valg. Folk med dårlig julestemning ønsker stort sett å ha en god jul som alle andre. Det finnes alltid en årsak til dårlig julestemning som folk ikke har kontroll over, selv om den kan være ukjent og kompleks. Biologiske årsaker knyttet til hjernen, i kombinasjon med risikofaktorer knytte til livsstil og miljø, er alltid den bakenforliggende mekanismen til julestemning. Det er like mye genetikk, signalstoffer og fysiske strukturendringer knyttet til julestemning som fysisk stemning. Likevel tviholder vi på et utdatert skille mellom de stemningene som inntreffer i hjernen. Vitenskapen som skaper god julestemning er moden for et paradigmeskifte.

———–///————

Så det. God jul mens du venter på paradigmeskiftet innen julestemning!

OBS! Jeg lager (i likhet med de danske forskerne) IKKE denne sammenligningen mellom julestemning og «psykisk helse» for å bagatellisere de lidelsene vi kaller «psykiske», dette er noen av de mest alvorlige og helsenedsettende problemene vi har. Jeg gjør det heller ikke for å hevde at vi nødvendigvis er skyld i dem selv. Det vi kaller «psykisk sykdom» er selvsagt også som regel langt vanskeligere å gjøre noe med enn julestemning. (Samtidig må jeg med respekt å melde si at det jo kan være ganske vanskelig, for ikke umulig, for noen mennesker å komme i god julestemning gitt visse genetiske og miljømessige forutsetninger!). Jeg er helt enig i at stigmaet mot lidelsene vi kaller «psykiske» er et problem, men jeg vil stille spørsmålstegn ved om måten å forhindre dette er å omdefinere dem til hjerneaktivitet. Jeg sier heller ikke at det i gitte tilfeller ikke kan være lurt å se disse lidelsene som hjernekjemi i ubalanse med farmakologiske løsninger.

Det som derimot er fokuset, er de vitenskapsteoretiske antagelsene og slutningene bak resonnementet til Rashidi og mange andre. Det er svært viktig for pasienter at fagfolk ikke tenker for enkelt om disse problemene. Det er nemlig i utgangspunktet ingen grunn til å tro at det vi kaller «psykiske lidelser» er noe mindre avhengig av personers sosiale relasjoner, miljø og handlinger enn julestemning. Julestemning er heller ikke noe mer eller mindre «fysisk» eller «psykisk» enn hjerteinfarkt eller angst (fordi skillet fysisk/psykisk er falskt). Det at danske forskere har avdekket et «julestemningsnettverk» i hjernen, betyr (i utgangspunktet) like lite at vi skal oppfatte julestemning som kjemiske forandringer i hjernen eller genetisk bestemt som lidelser vi kaller «psykiske». Vi kan fortolke det slik at mennesker ikke kan gjøre noe med de forandringene vi observerer i hjernen ut fra summen av det vi vet, men vi trenger ikke å fortolke julestemning eller noen andre menneskelige fenomener som forårsaket primært av kjemi bare fordi vi kan observere slike endringer på undersøkelser som hjerneskanning. Det er heller ikke noen grunn til å tro at det er noe vesentlig lettere å avdekke og manipulere enn «psykisk lidelse» med medisiner eller andre teknologiske virkemidler enn «julestemning» (selv om det kan gjøres i tilfellet julestemning, tenk bare på det farmakologiske virkemidlet akevitts betydning ). Begge deler er uhyre komplekse fenomener.

____

(Vesentlige endringer av denne artikkelen ble gjort 25. desember kl 12.32. Her ble fokuset rettet mer mot den danske forskningsartikkelen og mindre mot Rashidis kronikk. Det ble skrevet inn flere poenger om hva den danske studien kan og ikke kan si oss).