Det er i det store og hele ikke godt underbygd at måling av en milliard data om våre kropper og at ”mobilen som fastlege” snart skal revolusjonere helsen din og økonomien i helsevesenet.

Av: HENRIK VOGT
2016 06 23 Er du villig til å bytte ut legen med mobiltelefonen

Blir mobil-telefonen snart en fastlege i lommen din? Kan vi bruke ny teknologi, som gen-tester og helse-apper på mobilen til å samle milliarder av data-punkter om kroppene våre, sende dataene inn i mobilen og la prosessorene og algoritmene ta viktige livsvalg? Og først og fremst: Kan den nye teknologien revolusjonere helsevesenet med lavere kostnader, bedre kvalitet og gi ”pasientens helsevesen” som frigjør folket fra legenes makt?

Dette er noen av de underliggende spørsmålene i doktorgraden min. Nå er den tredje (og siste) av artiklene i doktorgraden min ute, skrevet med biolog/filosof Sara Green. Den kan finnes (gratis!) her. Dagens Aftenposten viser hvor høyaktuell dette temaet er (se bildet). Teknologirådet har levert en ny rapport og kommentator Joacim Lund følger opp.

Helse-hype

Mitt inntrykk er dessverre at Aftenposten ikke leverer kritisk journalistikk på dette viktige feltet, men i stedet bidrar til en helse-hype som handler om at ”små dingser som måler et eller annet” skal revolusjonere helsevesenet og gi både bedre helse og kostnadsreduksjoner. Dette er et problem, fordi det påvirker hvordan vi bruker ressursene våre. Artikkelen til Joacim Lund er den siste i en rekke mindre kritiske fremstillinger fra Aftenposten. Disse artiklene har gjerne hatt form av entusiastiske reisebrev fra tekno-messen South-By-South-West (SXSW) i Texas. De gjengir med få motforestillinger den hypen fra teknologiselskapene og teknologi-drevet biomedisin kommer med her. Biomedisin er preget av mange store løfter, de er ikke nødvendigvis veldig godt fundert. Både forskere og firmaer har sterke personlige og kommersielle interesser i at politikere og folk tror hypen. Det er journalisters oppgave å stille kritiske spørsmål. Stikkord: Hvordan fortolke data? Og kan folk egentlig forandre livsstil på en måte som gir en revolusjon?

Eksempler         

Her et typisk eksempel fra dagens artikkel på hvor ukritisk det kan bli. Ifølge Joacim Lund:

”…Og så har de aller fleste av oss både en datamaskin og hauger med sensorer på døgnet rundt. Da kan fastlegen ta seg en bolle”.

Eller under mellom-tittelen ”Helse-Klondyke”: ”Dette er det geniale. Vi kan spare på helse og satse på helse samtidig”.

Flere eksempler:

Fra Joacim Lunds reisebrev fra SXSW 23.03.2015 (”En teknologisk revolusjon står på trappene”).

”Alt kan måles (…) Mobil, sosiale medier, big data, sensorer og lokasjonsbasert teknologi. Når disse fem kreftene virker sammen, kan alt måles og registreres. Alt om deg. Ikke bare hvor du er, men hvor mye du beveger deg, hva du spiser, hjerterytme, insulinnivå, søvnmønster og you name it. (…) Livreddende teknologi (…) Om ikke lenge vil stadig billigere og bedre sensorer kanskje kunne avsløre kreftcellene i kroppen din så fort de dukker opp, og sørge for at fastlegen får beskjed, slik at du kan kvele sykdommen ved fødselen. (…) Gi deg all informasjon du trenger, akkurat når du trenger den, uten at du har bedt om å få den”.

Videre, fra Joacim Lunds reisebrev fra SXSW, 17.03.2014:

”I årene som kommer vil teknologien skreddersys dine personlige behov. (…) Den forstår hva du ønsker deg før du forstår det selv. Den forstår hva du egentlig trenger også. Hjelper deg til å ta bedre beslutninger. Bedrer helsen din. (…) Alt kan måles (…) Denne uken hørte jeg om en medisinsk sensor på størrelse med et sandkorn, som bakes inn i medisinske piller. (…) Andre sensorer kan være integrert i klærne dine eller andre ting du bruker. Klokker, kameraer, biler, kjøleskap, tannbørster. Alt skal kobles til nett og tilpasses deg personlig”.

Joacim Lund ser ut til å gjenta fra SXSW at ”alt kan måles”. Det er nok det de liker å tro der. Men kan alt som er vesentlig for helsen måles? Det er en ganske drøy påstand. Hvorfor skal vi uten videre tro på den? Mye i livet er for eksempel helt tilfeldig og uforutsigbart. Og om mye kan måles, så kan det ikke nødvendigvis fortolkes?

Som nok et eksempel, her er journalist Cecilie Asker i Aftenposten 15.06.2013. Hun gjentar mantraet til eHelse-bevegelsen om at ”den nye fastlegen er i lommen”.

“…det er ikke vanskelig å tenke seg at de også kan utvikle enkle verktøy til hjemmebruk som kan måle urin og blod i tillegg. Da vil det jo nærmest bli som å gå rundt med en fastlege i lommen. (…) Den digitale livsloggingen gir helt klart muligheter til å få større kontroll på vår egen hverdag”.

Også i en sak fra 13.06.2014 som dekker Apple sin nye helse-app ”Health” er fastlegen er  i lommen.

Nytt entusiastisk reisebrev fra  SXSW, 16.03.2015, signert Cecilie Asker. Hvor er fastlegen denne gangen? Wait for it…

”Tenk deg et armbånd som kan kurere diabetes. Tenk deg en smartklokke som kan advare om hjerteinfarkt før det skjer. Tenk deg en app som kan diagnostisere kreft før den sprer seg. (…) Ved å kombinere logging av helsedata med avanserte algoritmer åpner det seg helt nye muligheter for hva det skal være, fra kontinuerlig diagnostisering til skreddersydd medisinering. (…) Kort fortalt er det ikke lenge til du går rundt med din egen fastlege i lommen. (…) Selv om hensyn til personvernet vil være en stor utfordring for den nye helseteknologien, er det mye som tyder på at de færreste vil si nei til mulighetene for et lengre og bedre liv.”

Cecilie Asker i Aftenposten 23.04.2015 om nye AppleWatch og helseteknologi (denne gangen bør det ikke komme som en overraskelse hvor fastlegen er).

”På tross av mangler med den første generasjonen av Apples smartklokke er det mye som kan tyde på at den likevel markerer starten på en helserevolusjon. (…) Den vil bli banken vår, sekretæren vår, coachen vår, og ikke minst fastlegen vår.»

Visjon, ikke realitet

Her er bildet som skapes: Fastlegen i lommen. Liv og død. Kurere sykdommer. Revolusjon. Revolusjon og atter revolusjon. Mer kontroll på din hverdag. Ta kontrollen! Vanskelig å si nei til lengre og bedre liv. Vanskelig å tenke seg at det ikke blir sånn. Helt klart muligheter. Fordelene er større enn ulempene.

Javel. Okei.

Dette Aftenposten beskriver er visjonen. Slik er løftet. Slik er markedsføringen. Dette som gjengis er ikke fakta. Når man stiller få kritiske spørsmål til en visjon, så blir det til hype. Fokuset på ”bio-hype” er økende innen biomedisin, ledet for eksempel av den amerikanske legen Michael Joyner som har publisert flere artikler med kritiske spørsmål. Se for eksempel denne artikkelen i JAMA, et ledende amerikansk legetidsskrift: http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2344586

Noen innvendinger nevnes riktignok i artiklene til Aftenposten: Personvern. Hvordan sikrer man måleinstrumentene? Hva med sikkerheten? Hvem har ansvaret ved feildiagnostisering? Hva med det mellommenneskelige? Men så er man liksom ferdig med det. Og gjengir hypen videre. Det virker som om det er helt sikkert at revolusjonen kommer, Men er det egentlig sikkert?

Ukritisk Teknologi-råd?

Kanskje er ikke Teknologirådet kritisk innstilt heller hvis de er korrekt gjengitt. Jeg har ikke lest rapporten som er kommet ut nå, men har sammen med mine kolleger tidligere skrevet i Aftenposten om naive uttalelser om denne utviklingen blant andre teknologirådets direktør, historiker Tore Tennøe.
Ifølge Joacim Lund i dagens artikkel så er det slik at ”i løpet av bare ti år regner Teknologirådet med at folk kan måle proteiner og DNA/RNA i de tusen hjem, slik at de selv kan stille diagnose for alt fra astma og kols til hormonforstyrrelser og hiv uten å være i kontakt med fastlegen i det hele tatt. I tillegg kan sykdom oppdages tidlig – til og med før du har fått den.”

Har Teknologirådet hørt om problemer som falske positive (og negative) tester, overdiagnostikk og funn av usikker betydning? Hvert legekontor og sykehus-laber lager i tillegg til nyttige resultater allerede masse problemer som er vanskelige å håndtere. Hva skjer med disse problemene når alle har en lab i mobilen? Kollega, professor John Brodersen i København, spår (som meg) for eksempel at problemet med overdiagnostikk vil eksplodere i denne artikkelen. Altså at vi får et nærmest ubegrenset potensiale for å oppdage unormaliteter ved våre kropper som egentlig ikke ville bli et problem for oss.

Skjønn, valg, ansvar     

Det å stille diagnose og ta valg er generelt ikke lett, og det krever masse skjønn.  Det å produsere data er noe helt annet enn å fortolke dem. Hvem skal ta ansvaret for diagnostikk og valg? De som har laget mobil-appen? Neppe. De vil også skru til appen slik at den fanger opp alt, ikke mister noe. Så finmaskete apper kan generere masse falske alarmer. Hvor tar Teknologi-rådet for eksempel ti år fra? Det vil ta årevis bare å teste ut hvor godt denne teknologien egentlig fungerer. Og de første forskningsresultatene er ikke veldig imponerende. En nye studie fra Scripps i USA, som er ledende på dette feltet, viste for eksempel intet av en ganske omfattende digital helse-løsning der folk med vanlige sykdommer kunne monitorere seg selv. Se her.

Det er ingen grunn til å tro at vi ikke vil få noe ut av den nye teknologien. Men det krever nettopp kritisk tenkning om når og hvordan. For eksempel er det sånn at ny teknologi generelt er noe av det mest kostnadsdrivende i helsevesenet fordi det gir oss muligheter til å gjøre mer på godt og vondt, noe som koster penger. Bare det burde være massivt med kaldt vann i blodet til dem som selger inn revolusjonen. Ny teknologi kan bidra til gode (og dårlige) ting, men det å si at det å gi alle en ”fastlege” i telefonen vil spare samfunnet for penger totalt sett er så vidt jeg kan se tatt litt ut av det blå og ikke støttet av forskning.

Sara Green og jeg drar på tidligere forskning og erfaringer om disse spørsmålene i vår nye artikkel. Jeg anbefaler teknologirådet og Aftenposten å lese den hvis de ønsker et mer detaljert argument for hvorfor man bør være kritisk og ikke bidra til hypen.

—-
Jeg har sammen med mine kolleger også skrevet om dette i pressen også tidligere, for eksempel i Morgenbladet og danske Politiken.

 

Advertisements