Er du klar for å erstatte helsejournalisten med en app?

Av ANDREAS SAXLUND PAHLE og HENRIK VOGT

(Denne teksten sto først på trykk i Aftenposten 26.06.2016).

Vi er inne i en rask teknologisk utvikling i helsevesenet. Det gir enorme muligheter for å overvåke våre kropper. Med bakgrunn i Teknologirådets nye rapport «Mobile selvtester», spør Aftenpostens kommentator Joacim Lund 22. juni om vi nå er villige til å bytte ut legen med en mobiltelefon.

Ifølge Lund vil intens selvmåling med sensorer og mobiltelefoner utvilsomt føre til at «kvaliteten på helsetjenestene går opp og samfunnskostnadene går ned». «Fastlegen kan», som han skriver, «ta seg en bolle».

Såkalt «eHelse» har potensial, men å utløse det krever kritiske spørsmål. Lunds kommentar føyer seg imidlertid inn i en rekke artikler med teknologisk helse-hype fra Aftenposten, gjerne i form av entusiastiske reisebrev fra teknologi-messen South By Southwest (SXSW) i Texas. Disse er mer mikrofonstativ-journalistikk enn kritisk journalistikk.

Den vidunderlige nye verden Lund gjengir, er i dag ikke en realitet, men en visjon drevet frem av sterke kommersielle krefter. Veien fra teknologi til faktiske resultater er ofte kronglete. Generelt driver ny teknologi kostnader opp, ikke ned. Hva skjer når ethvert lite normalavvik skal varsles og problematiseres? Det er mye vanskeligere å fortolke informasjon enn å generere masse data.

Sykeliggjøring av friske

Det Lund og Teknologirådet fremmer, er i stor grad screening, det vil si undersøkelser av folk uten plager, med risiko for sykeliggjøring av friske i håp om å forhindre sykdom hos et mindretall. Screening er forbundet med problemer. Et eksempel som ikke dekkes, er overdiagnostisering. Med konstant, detaljert selvovervåking vil vi kunne finne nærmest ubegrenset med kroppslige abnormaliteter som aldri vil bli et reelt problem for oss. Det bare taper vi på.

Mange pasienter lever med helseangst og bruker allerede store ressurser, personlig og samfunnsøkonomisk. Du betaler når de får sensorer festet til kroppen.

eHelse-paradigmet forutsetter at menneskers helseproblemer kan løses som ethvert annet IT- eller ingeniørspørsmål. Til sammenligning hevdes det faktisk også at 90 prosent av all journalistikk om få år vil utføres av en datamaskin (se avisen The Guardian, 28. juni 2015). Algoritmer vil spy ut høykvalitetsjournalistikk. Som helsen i helsevesenet vil folks kunnskapsnivå nå ubeskrivelige nivåer. Hevdes det. Kanskje, kanskje ikke.

Hverken leger eller andre profesjonelle er hellige kuer. I Helsevesenet vil det trolig være de som jobber mest som maskiner som ryker først, i journalistikken trolig mikrofonstativene. Er du klar for å erstatte helsejournalisten med en app?