Digital helse er en medisinsk fremtidsdrøm som selges av aktører med egeninteresser. Politikere må bidra til bedre kunnskap og ikke ta del i hypen.
Av HENRIK VOGT og ANDREAS PAHLE
«Vi lever midt i en revolusjon, dere!» sa Jonas Gahr Støre til Arbeiderpartiets landsmøte 20. april. Han har vært på tur til Silicon Valley i USA, stedet der medisinske drømmer lages i dag.
For vi er i ferd med å få en ny, stor fremtidsvisjon for helsevesenet som selges inn av tunge politiske, økonomiske og profesjonelle aktører. Visjonen har mange navn, som eHelse, digital helse og persontilpasset medisin.
Kjernen i denne visjonen er at nye teknologier gir muligheter for å samle inn og analysere enorme mengder data om våre kropper, for eksempel fra arvematerialet DNA, kropps-sensorer og smarttelefonen.
Ikke bare skal det gi medisin med helt nytt presisjonsnivå, kunstig intelligens som analyserer våre data skal forebygge uhelse tidligere, lover Støre og helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen i en kronikk i Dagbladet.
Og ikke minst: Støre lover at dette skal gi oss ny økonomisk vekst og nye jobber. Norge skal bli verdensleder på feltet innen 2025. Svært raskt skal revolusjonen skje.
Mer visjon enn virkelighet
Vi forstår behovet for å skape engasjement, men når politikerne kappes om de største løftene, er det viktig å huske at digital helse foreløpig er mer visjon enn virkelighet.
Internasjonal forskning har de siste årene rettet et økende fokus på fenomenet «visioneering», eller visjons-salg og det vi vil kalle den medisinsk-industrielle Drømmefabrikken. Dette handler om at visjonære innen medisinen ikke bare leder oss mot en ny og bedre morgendag, men at de tegner et bilde av fremtiden som tjener deres egeninteresser i dag.
Å love bedre helse og vekst gir for eksempel politikeren politisk kapital og velgere. Selskaper selger drømmer for å skaffe investorer og bedre aksjeverdi, og leger for å skape seg karrièremuligheter. Journalister hyper for en god historie. Vitenskapsfolk skaper også urealistiske forventninger i jakten på forskningsmidler, og byråkrater for prosjektmidler.
Voldsom medikalisering
Potensielle slagsider underslås i denne Drømmefabrikken. Ikke bare ser vi i digital helse en historisk fare for personvernet, men voldsom medikalisering: Dette er en form for overvåkings-medisin der stadig flere aspekter av menneskelivet underlegges økende medisinsk kontroll. Dette kan gjøre helsen bedre i noen tilfeller, men kan også skade og koste dyrt. I det nærmest utømmelige helse-markedet er det mange penger å tjene. Men i en befolkning som stort sett er ganske frisk, er oppsiden liten og nedsiden stor for nye medisinske investeringer. Drømmefabrikken øker forventningene aktivt, og økte forventninger er en sentral årsak til både dårligere opplevd helse i befolkningen og økte kostnader.
Tar oppmerksomhet
At ny teknologi er den største kostnadsdriveren i helsevesenet er også velkjent. Vi har også «mulighetskostnader»: Hva kunne vi ikke utrettet hvis ressursene ble brukt på andre muligheter?
Fokuset på enkeltpersoner og selvmonitorering tar fokuset fra viktige folkehelsetiltak. Som revolusjonære bevegelser flest er digital helse-bevegelsen også villig til å kaste velfungerende institusjoner som fastlegeordningen uten egentlig å ha noe utprøvd alternativ.
Drømmefabrikkens produkter er rett og slett ikke alltid troverdige. Spesielt gir tre tiårs forskning lite grunnlag for å hevde at folk i betydelig grad skal kunne forhindre sykdom bare de får nok kroppslige målinger. Slike løfter slår hodet i grunnleggende problemer, som menneskeorganismens kompleksitet, problemer med å forutsi fremtiden og problemer med å få folk til å endre livsstil – utfordringer som ny teknologi ikke nødvendig kan løse.
En studie i tidsskriftet JAMA fra i fjor viste for eksempel overraskede nok at folk som brukte selv-monitoreringsverktøy for å gå ned i vekt, gikk ned mindre enn de som ikke brukte disse elektroniske dingsene.
Falske alarmer og bekymring
Husk også: Medisinsk testing er alltid et tveegget sverd. Det gir alltid falske alarmer og bekymring. Vi kan monitorere oss konstant i helsens navn, men er det da i mulig å føle seg helt frisk lenger? Å føle seg fri?
Forsøk på å forhindre sykdom før man får symptomer er også forbundet med overdiagnostikk. Dette handler om at vi oppdager og behandler unormaliteter ved kroppene våre som for så vidt er reelle nok, men som egentlig aldri ville gitt oss plager selv uten medisinsk intervensjon. Dette gir kun kostnader og bivirkninger. Når teknologi kan oppdage «alt» som fremstår unormalt med våre kropper, vil overdiagnostikk eksplodere. Vi får uholdbart mye å håndtere.
Støre sier også vi trenger politisk styring. Enig. Før politikerne ukritisk kjøper produktene fra Drømmefabrikken, ber vi dem bidra til skikkelig allmennmedisinsk og samfunnsmedisinsk forskning som ettergår de nye metodene.
LES JONAS GAHR STØRES tilsvar til denne teksten her.
LES OGSÅ kronikk i DN: Ukritiske teknologiråd.
Twitter: @henrikvogt
Facebook: Digital Helse og Persontilpasset Medisin
0 Comments