Hvor kommer vi fra? Hvorfor og hvordan blir vi som vi blir?
I denne ambisiøse boken stiller forfatterne slike gjennomgripende spørsmål. I lys av evolusjonsteori konsentrerer de seg i 23 kapitler spesielt om mellommenneskelige erfaringer tidlig i livet og disses betydning for senere helse. Språket er engelsk, og målgruppen er alle som er interessert i slike spørsmål.
LES hele artikkelen i som sto på trykk 25. juni 2913 i Tidsskrift for Den norske legeforening her.
Christoffer-saken burde mane norsk barnepsykiatri til mer ettertanke enn den har vist offentlig.
Av: HENRIK VOGT
Nylig ga barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) uttrykk for bekymring over at barnepsykiatrien kan forveksle ADHD med effektene av omsorgssvikt, vold eller overgrep. Bakgrunnen var saken om Christoffer Kihle Gjerstad, 8-åringen som i forkant av at han ble utsatt for mishandling og til slutt drept av sin stefar i 2005, fikk en ADHD-diagnose.
Det var som «ADHD-barn» at mor og stefar presenterte gutten for helsepersonell. Med dette som rammeforklaring for hans problemer, ble han ikke sett av de som skulle hjelpe ham.
(LES denne kronikken fra VG 22. juni 2013 her eller fortsett under.)
(LES OGSÅ sitater fra pressen om Christoffer og ADHD under)
Alternativt. Norsk Borreliose Senter driver med alternativ medisin, men i flåttspørsmål gir senteret inntrykk av å drive med tung infeksjonsmedisin. (Foto: Skjermbilde fra http://www.norskborreliosesenter.no)
I HELSEVERDENEN ligger det store muligheter for å utnytte andres frykt, usikkerhet og ydmykhet til å selge egen skråsikkerhet.
Alternativ medisin i media.
3. juni 2012. Et barn ser mot oss fra VGs forside. Overskriften:
”BARN FEILTOLKES AV LEGER: HODEPINE VAR FLÅTTBITT”
James Fallon (Foto: James Fallon)
– Da Anders Behring Breivik beskrev oppveksten sin som normal, trodde jeg ikke på ham, sier James Fallon, forsker på drapsmenn.
Dette er deler av et intervju med professor James Fallon som ikke kom med i en artikkel i A-magasinet 5. oktober. Artikkelen «Ekstreme muligheter» omhandlet Aage Borchgrevinks bok om Breivik, ”En norsk tragedie”, og biologisk forskning på barns utvikling. LES denne artikkelen først her.
Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.
Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)
I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.
«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»
Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.
A-magasinet 20. mai 2011.
Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.
MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.
Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.
Breivik-saken viser hvordan psykiatriens bruk av sjekklister og manglende interesse for barns utvikling svekker forståelsen av mennesker.
Psykiatere og psykologer ønsker med rette å fremstå med et troverdig fagfelt, men vi skal være skeptiske når de hever diagnosemanualen og gir inntrykk av objektivitet. Filosofen Platon sa: «Enhver som etterlater seg en skreven manual, og likeså enhver som mottar den, i den tro at et slikt skrift er klart og sikkert, må være særs enkel til sinns.»
(Denne kronikken sto på trykk i Morgenbladet 20. juli 2012. LES videre her eller fortsett under.)
Disse menneskene har noe grunnleggende felles: De er nyskapende. Og som barn mistet de mor eller far.
– Jeg tror at en følelsesmessig blåveis som denne kan være veldig bra for kreativiteten. At noen av de aller flotteste gavene man får i livet, er de som ved første øyekast ser ut som katastrofer.
Gaver i katastrofe-innpakning, sier Magne Furuholmen, som mistet faren da han var seks år gammel.
Les hele saken i Aftenposten A-magasinet her.
twitter.com/henrikvogt
Denne artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt, juli 2009. Den representerer forholdene da, men disse er i hovedsak gyldige også i dag.
Bruken av den alvorlige psykiatriske diagnosen bipolar lidelse på barn har de siste årene eksplodert i USA, der seks millioner barn får psykiatriske medisiner. Nå øker slik diagnostisering også i Norge. Medisinene har helsefarlige bivirkninger, men er dårlig utprøvet på barn og unge – og ingen vet hvor godt de hjelper dem.
Henrik Vogt 