Archives for category: Fysisk/psykisk

 

Screen Shot 2017-09-25 at 21.53.54

Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 18. september 2017.

Vi tror våre historier kan gi økt forståelse og løsninger på helseproblemer som ofte presenteres som en «gåte».

Les resten av dette innlegget »

Advertisements

 

De som sliter med øresus går ofte inn i en ond sirkel der lydene stadig oppfattes som sterkere, noe som gir sterkere irritasjon og fokus som igjen gir sterkere lydopplevelse.

screen-shot-2017-02-20-at-21-09-34

Denne artikkelen ble første gang publisert i Dagsavisen 28. november 2004 (under tittelen «Øresus beste medisin mot øresus»), men er like aktuell i dag. Klikk på bildet og last ned.

Av Henrik Vogt

Det suser og det piper, og jo mer du irriterer deg, jo verre blir det. Du forsøker å skåne ørene for lyd, du oppsøker stillhet og de eneste lydene du hører er ulydene inne i hodet. Slik er hverdagen for tusener av nordmenn som rammes av øresus hvert år. Spesialister på øresus har ett krystallklart råd: Gjør det motsatte. Unngå stillhet.

Behandler med lyd

Lege og tinnitusspesialist Atle Rønning Arnesen har lenge brukt lyd som det viktigste virkemiddelet for å behandle øresus. Metoden han har tatt i bruk kalles tinnitus retraining therapy (TRT), og anerkjennes i dag av de fleste spesialister som den beste behandlingen mot øresus. Likevel er den lite kjent.

Les resten av dette innlegget »

Her er dokumentaren alle som har med kronisk utmattelsessyndrom eller ME å gjøre bør se. Mens NRK har kringkastet dokumentaren ”Sykt mørkt” om hvor mørkt det kan bli med tilstanden, viser denne bortgjemte historien et menneske som blir friskt.

Av HENRIK VOGT

Tilstanden kronisk utmattelsessyndrom eller ME (CFS/ME) blir ofte fremstilt som en gåte vi ikke forstår noe som helst av. Jeg tenker det er viktig at vi blir flinkere til å lytte til – og studere – de menneskene som har ligget utmattet (og med andre symptomer) i lang tid i mørke rom, men som er kommet tilbake og blitt friske. Hva er deres historier? Hva kan de fortelle oss?

Her er en dokumentar som kanskje viser det mest slående eksempelet som er publisert offentlig. Et ufravikelig faktum, DEL 1:

Les resten av dette innlegget »

Ingen bør fremstille noens lidelser som mer reelle.

Faksimile Aftenposten 27. mai 2014. "Trenger biomedisinsk behandling", styremedlem i Norgen ME-forening, Bjørn K. Getz Wold.

Faksimile Aftenposten 27. mai 2014. «Trenger biomedisinsk behandling», styremedlem i Norgen ME-forening, Bjørn K. Getz Wold.

«Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk. Det er det reneste sludder. Det er vås! De som er syke, de er så seriøst syke at det hersker ingen tvil om deres seriøsitet. Derimot er det en del blindpassasjerer som kanskje er utbrente, men som ikke er diagnostisert godt nok, som slenger seg på vognen med ME-syke. Og dermed fortsetter vi å ha et skjær av mistenksomhet over oss.»

Det sier en pårørende til en person med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) i Jørgen Jelstads bok De Bortgjemte.

(Denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten 30. mai 2014 og kan også leses her.)

Les resten av dette innlegget »

Fremstillingen av kronisk borreliose som en vanlig, svært farlig sykdom som er svært vanskelig å teste og behandle og som forklarer en rekke helseproblemer er ikke dokumentert. I stedet er det én av mange falske forklaringer av såkalte medisinsk uforklarte symptomer.

Av: HENRIK VOGT

Norvect heter konferansen som nettverket med samme navn holder årlig. Dette er et av mange fora verden over der blant andre fremtredende representanter for en gruppe amerikanske leger som kaller seg “Lyme literate doctors” og organisasjonen ILADS (International Lyme and Associated Diseases Society), har spredt sitt budskap om en skjult sykdom medisinen ikke tar alvorlig. Navnet på organisasjonen «ILADS» høres fint ut, men den består av behandlere som ofte også driver med det som er mer gjenkjennelig som alternativ medisin, og som har et syn på infeksjonssykdommen borreliose som står langt fra det som råder i infeksjonsmedisinske miljøer både i USA, Norge og andre land. De mener de har skjønt noe om borreliose infeksjonsmedisinske autoriteter ikke har skjønt. I Norge har legen Rolf Luneng, som også tidligere har drevet med alternativmedisin, og som Helsetilsynat har fratatt autorisasjonen, vært deres fremste representant.

Det er altså grunn til å være svært kritisk mot deres budskap fordi folk kan få satt gale ord på sine lidelser og få gal behandling med bivirkninger.

Les resten av dette innlegget »

Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. mai 2014.

Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. mai 2014.

I debattene om kronisk utmattelsessyndrom og kronisk borreliose ønsker pasientgrupper årsaksforklaringer som gjør mennesker uviktige.

Av: HENRIK VOGT

Vi mennesker forteller årsakshistorier når vi skal forklare vårt liv. I historiene lurer ulike menneskesyn og forestillinger om hvordan vi som organismer og våre lidelser egentlig henger sammen. I medisinen kommer slike historier av og til i konflikt. I flere vestlige land er diskusjonene rundt diagnosene kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) og såkalt kronisk borreliose er for tiden tydelige eksempler.

Ordforklaringer til kronikken.

Ordforklaringer til kronikken.

Enkelt sagt koker debattene ned til ett spørsmål: Har eller har ikke det lidende mennesket selv – med sine erfaringer, belastninger, handlinger, tenkning og sosiale relasjoner – på noen måte, bevisst eller ubevisst, noe med helseproblemets årsaker og utvikling å gjøre?

Les resten av dette innlegget »

Image

Hvor kommer vi fra? Hvorfor og hvordan blir vi som vi blir?

I denne ambisiøse boken stiller forfatterne slike gjennomgripende spørsmål. I lys av evolusjonsteori konsentrerer de seg i 23 kapitler spesielt om mellommenneskelige erfaringer tidlig i livet og disses betydning for senere helse. Språket er engelsk, og målgruppen er alle som er interessert i slike spørsmål.

LES hele artikkelen i som sto på trykk 25. juni 2913 i Tidsskrift for Den norske legeforening her.

Nei. Det er feil. Hjernen er ikke alene. (Foto: Wikipedia)

Nei. Det er feil. Hjernen er ikke alene.         (Foto: Wikipedia)

NEVROIMMUNOLOGI.
Merk deg ordet. Ny forskning på sammenhenger mellom hjernen og immunforsvaret er noe av det mest oppsiktsvekkende innen moderne medisin. 

Av: HENRIK VOGT

Har du lurt på hvordan for eksempel menneskelige erfaringer, tanker, følelser og stress kan settes i sammenheng med endringer i immunforsvaret og for eksempel sårbarhet for infeksjoner?
Les resten av dette innlegget »

Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.

Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE

Image

Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)

I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.

«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»

Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.

Les resten av dette innlegget »

Image

A-magasinet 20. mai 2011.

Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.

Av: HENRIK VOGT

MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.

Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.

Les resten av dette innlegget »