Vi mennesker har mange nivåer av hjernefunksjoner som vi har arvet fra aper, andre pattedyr og det som mer primitivt er. Men det Eia og Ihle beskriver som det naturlige, er likevel ikke alt vår natur er.
Av: HENRIK VOGT
(Denne artikkelen ble publisert i Minerva 3. desember 2014, les artikkelen på Minservanett.no her).
Forskere fra Bergen og en hule i Sør-Afrika legger minst 50 000 år til det moderne menneskets historie.
Denne artikkelen ble først publisert i Aftenposten A-magasinet 4. november 2011. Last ned saken som her eller les videre under.
Big History er en ny skapelsesberetning. En vitenskapelig historie om universet, livet og mennesket som kan forene «de to kulturene» i naturvitenskap og humanistiske fag.
Historien om mennesket begynner for 13,7 millarder år siden. Dette bildet er fra Cave of Hands i Argentina. Hendene er ca 2500 år gamle. (Foto: Wikipedia)
Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Kan vitenskapen fortelle en skapelsesberetning som kan konkurrere med religion og gi mennesker mening og følelsen av å være del av noe større? Evangelium er opprinnelig ikke et religiøst ord; det er gresk og betyr «godt budskap». Kan vitenskapen egentlig komme med noe slikt?
Vitenskapen er ikke som tradisjonelle trosretninger; den er delt i mange biter. Hver kan si litt om livets mysterium. Men hva hvis man setter dem sammen? Det er målet til vitenskapsbevegelsen Big History – eller Storhistorie.
Denne saken ble første gang publisert i Aftenposten A-magasinet 20. mai 2011. Saken representerer utviklingen av faget Big History til da. Last ned saken som pdf her eller les videre under.
Disse menneskene har noe grunnleggende felles: De er nyskapende. Og som barn mistet de mor eller far.
– Jeg tror at en følelsesmessig blåveis som denne kan være veldig bra for kreativiteten. At noen av de aller flotteste gavene man får i livet, er de som ved første øyekast ser ut som katastrofer.
Gaver i katastrofe-innpakning, sier Magne Furuholmen, som mistet faren da han var seks år gammel.
Les hele saken i Aftenposten A-magasinet her.
twitter.com/henrikvogt
Psykiatere mener «Hans» og 200 000 andre nordmenn trenger piller mot et ustabilt sinn. Det passer legemiddelindustrien fint.
Denne artikkelen var forsideoppslag i A-magasinet i 2007, og er her gjengitt med kun små endringer. Artikkelen gjenspeiler forholdene slik de var i 2007, men er i all hovedsak gyldige i dag. Bruken av diagnosen bipolar lidelse og tilhørende medisinering har imidlertid økt sterkt siden. (Bilde: Aftenposten A-magasinet.
Torsdag 15. juni 2006. Det nystartede «Norsk selskap for bipolare lidelser» arrangerer «The Second Bergen Bipolar Meeting» på Radisson SAS Royal Hotel på Bryggen. En rekke såkalt «biologisk orienterte» professorer og overleger i psykiatri er her. Det er foredrag og gallamiddag.
Utenfor foredragssalen står legemiddelfirmaer med stands. De har sponset møtet med over 200 000 kroner, mens selskapets første møte i 2004 ble sponset med 100 000. Flere av invitasjonene til møtet er det firmaene som har sendt ut – til håndplukkede psykiatere. Selskapets hjemmeside ble finansiert av farmasøytiske selskaper: Bristol Myers Squibb, Janssen-Cilag, Desitin, Pfizer, Astra Zeneca, Lundbeck, Lilly og GSK.
Henrik Vogt 