Av HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Grensene mellom normalitet og sykdom flyttes, og kosmetisk psykofarmakologi forsvares av stadig flere. Gamle reklamer for ADHD-medisinen Ritalin sier noe om dagens utvikling.
(Denne artikkelen ble først publisert som kronikk i Aftenposten, 18. januar 2017).
Mens Johaug-saken er en tragisk feil, er astma-saken i norsk langrenn det nærmeste vi kommer en doping-sak som virkelig bør svi i skinasjonens sjel.
Av: HENRIK VOGT
Faksimile av sak i Dagbladet 10.september 2016.
Det hevdes at Johaug-saken er ti ganger verre enn astma-saken med Sundby i spissen (se f.eks Ola Bernhus i Aftenposten). Jeg skjønner at regler er regler og at det må reageres. Jeg skjønner også at Johaug-saken kan utnyttes mer av sure polakker, russere og medaljehungriga Søte Brødre, og at den i praksis skader omdømmet mer. Men med mindre denne tuben med leppesalve er et skalkeskjul for noe mer (noe som er usannsynlig), mener jeg det er feil. Astma-saken i norsk langrenn er mye verre enn Johaug-saken. Den sier mer om tvilsomme holdninger.
Her er dokumentaren alle som har med kronisk utmattelsessyndrom eller ME å gjøre bør se. Mens NRK har kringkastet dokumentaren ”Sykt mørkt” om hvor mørkt det kan bli med tilstanden, viser denne bortgjemte historien et menneske som blir friskt.
Av HENRIK VOGT
Tilstanden kronisk utmattelsessyndrom eller ME (CFS/ME) blir ofte fremstilt som en gåte vi ikke forstår noe som helst av. Jeg tenker det er viktig at vi blir flinkere til å lytte til – og studere – de menneskene som har ligget utmattet (og med andre symptomer) i lang tid i mørke rom, men som er kommet tilbake og blitt friske. Hva er deres historier? Hva kan de fortelle oss?
Her er en dokumentar som kanskje viser det mest slående eksempelet som er publisert offentlig. Et ufravikelig faktum, DEL 1:
Foto: Wikipedia
Usain Bolt er aldri tatt i doping, men jeg finner ikke noen god grunn til å tro at at han ikke har vært dopet heller.
Det er duket for finale i 100m sprint for menn, friidrettens Formel-1.
For meg er doping i idretten viktig medisinsk og filosofisk fordi det viser hvordan mitt fag (medisin) er i front og nødvendig når det gjelder det å drive med menneskeforbedring, snarere enn å hjelpe syke. Det er et viktig tema som på mange måter symboliserer noe videre i samfunnet, hvordan medisinen muliggjør det umenneskelige og gjør normalitet – eller det suboptimale – til noe som ikke er godt nok. I stedet for å være et speilbilde av det potensielt beste i oss, er idretten blitt stedet der respekten for det normale mennesket gradvis brytes ned.
Av SARA GREEN, HENRIK VOGT OG LINN GETZ
Denne artikkelen ble publisert i Politiken 20. juli 2015 med titelen «Gentests og sundheds-apps» og kan leses i sin helhet her. Sara Green er ph.d. i videnskabsstudier og post.doc. ved Københavns Universitet. Henrik Vogt er læge og ph.d.-stipendiat og Linn Getz læge og professor ved Allmennmedicinsk forskningsenhed, Norwegian University of Science and Technology. Linn Getz er læge og professor ved Norwegian University of Science and Technology.
30. januar skete noget historisk, som vil have store konsekvenser for vores liv og sundhedsvæsen i fremtiden. USA’s præsident, Barack Obama, gik på talerstolen i Det Hvide Hus og præsenterede ’The Precision Medicine Initiative’, et nyt biomedicinsk projekt, som skal fortsætte, hvor det humane genomprojekt slap. En million amerikanske frivillige skal have deres genom kortlagt og foretage omfattende selvmålinger med deres mobiltelefoner og dele personlige sundhedsdata med forskere via internettet.
Projektet er en del af en trend, der i de senere år også er forbundet med et stadig tydeligere frihedsbudskab. Rollerne i sundhedssystemet skal vendes på hovedet. Med ny teknik som gentests, AppleWatch og sundheds-apps skal velfærdsstatens borgere – altså patienterne – gå fra at være passive modtagere til at blive aktive deltagere i anskaffelsen og vurderingen af medicinsk information. De skal tage kontrol over egen sundhed og eget liv. Vi skal således frigøre os fra den medicinske paternalisme, hvor lægen altid ved bedst. Les resten av dette innlegget »
Den amerikanske legen Eric Topol er en av verdens fremste forkjempere for selvmåling og det som kalles «quantified self» («QS»). I denne tweeten henviser Topol til begrepet «Know Thyself» som er et uttrykk som ifølge legenden i antikken sto innskrevet på steinen hos Orakelet i Delfi. Uttrykket kan ses som en hjørnesten i vestlig filosofi. Carl von Linné, som er kjent for sine biologiske klassifiseringssystemer, mente denne grunnleggende biologiske egenskapen til å «kjenne seg selv» er det som skiller mennesker fra andre dyr. Spørsmålet er om det å kjenne sitt kvantifiserte selv – sin egen biologiske «selfie» – er det samme som å kjenne seg selv. (Skjermdump fra Twitter).
Fremstillingen av kronisk borreliose som en vanlig, svært farlig sykdom som er svært vanskelig å teste og behandle og som forklarer en rekke helseproblemer er ikke dokumentert. I stedet er det én av mange falske forklaringer av såkalte medisinsk uforklarte symptomer.
Av: HENRIK VOGT
Norvect heter konferansen som nettverket med samme navn holder årlig. Dette er et av mange fora verden over der blant andre fremtredende representanter for en gruppe amerikanske leger som kaller seg “Lyme literate doctors” og organisasjonen ILADS (International Lyme and Associated Diseases Society), har spredt sitt budskap om en skjult sykdom medisinen ikke tar alvorlig. Navnet på organisasjonen «ILADS» høres fint ut, men den består av behandlere som ofte også driver med det som er mer gjenkjennelig som alternativ medisin, og som har et syn på infeksjonssykdommen borreliose som står langt fra det som råder i infeksjonsmedisinske miljøer både i USA, Norge og andre land. De mener de har skjønt noe om borreliose infeksjonsmedisinske autoriteter ikke har skjønt. I Norge har legen Rolf Luneng, som også tidligere har drevet med alternativmedisin, og som Helsetilsynat har fratatt autorisasjonen, vært deres fremste representant.
Det er altså grunn til å være svært kritisk mot deres budskap fordi folk kan få satt gale ord på sine lidelser og få gal behandling med bivirkninger.
Det er på grensen til uforsvarlig å love at selvovervåking fra pasientenes side skal gjøre helsevesenet bærekraftig.
Av: HENRIK VOGT, LINN GETZ OG IRENE HETLEVIK
Synet på hvordan sunnhet skal oppnås er i endring. Tunge aktører er i ferd med å selge inn en dramatisk omveltning av helsetjenesten med navn som «Helse versjon 2.0», «eHealth» (elektrohelse) og «mHealth» (mobilhelse). Folk skal blant annet selv måle og samle biologiske data om egne kroppsfunksjoner. Menneskers arvemateriale, genomet, har allerede en egen plattform på Ipad. I tillegg kan smarttelefonen bli et personlig laboratorium.
I sanntid skal du kunne dele dataene på internett – med leger, andre helseaktører og folk flest. «Quantified self» kalles denne bevegelsen internasjonalt. Din fastlege kan i fremtiden tenkes som en spesielt fortrolig venn på helse-Facebook med etisk godkjent-stemplede innstillinger for personvern.
«For å holde velferdsstaten flytende og samtidig få gode helsetjenester, må vi selv være med og overvåke vår egen helse,» sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe i VG 5. januar, under overskriften «E-revolusjon i Helse-Norge».
Les kronikken i Aftenposten her.
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien svarer 15. juli på våre innlegg om overbehandling (her og her) med spesielt fokus på blodtrykk. Hun viser til Verdens helseorganisasjon og ber leserne «stole på leger».
Vi er enige i at leger har et hovedansvar. Det er imidlertid virkelighetsfjernt å tro Bekkemellem på at legemiddelindustrien ikke påvirker leger og retningslinjer og dermed overbehandling.
(Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 18. juli 2013. Les det her eller fortsett under.)
Overbehandlingens pris er alle de som aldri ville fått sykdommen de behandles forebyggende for, som får sitt syn på egen helse endret, får bivirkninger og utløser kostnader for at et mindretall skal ha effekt.
Dette innlegget fra Aftenposten 10. juli er del av en større debatt.
LES kronikken som er utgangspunkt her.
LES innlegget som denne teksten er et svar på her.
Henrik Vogt 