Vi mennesker har mange nivåer av hjernefunksjoner som vi har arvet fra aper, andre pattedyr og det som mer primitivt er. Men det Eia og Ihle beskriver som det naturlige, er likevel ikke alt vår natur er.
Av: HENRIK VOGT
(Denne artikkelen ble publisert i Minerva 3. desember 2014, les artikkelen på Minservanett.no her).
Den amerikanske legen Eric Topol er en av verdens fremste forkjempere for selvmåling og det som kalles «quantified self» («QS»). I denne tweeten henviser Topol til begrepet «Know Thyself» som er et uttrykk som ifølge legenden i antikken sto innskrevet på steinen hos Orakelet i Delfi. Uttrykket kan ses som en hjørnesten i vestlig filosofi. Carl von Linné, som er kjent for sine biologiske klassifiseringssystemer, mente denne grunnleggende biologiske egenskapen til å «kjenne seg selv» er det som skiller mennesker fra andre dyr. Spørsmålet er om det å kjenne sitt kvantifiserte selv – sin egen biologiske «selfie» – er det samme som å kjenne seg selv. (Skjermdump fra Twitter).
Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 21. mai 2014.
Vi mennesker forteller årsakshistorier når vi skal forklare vårt liv. I historiene lurer ulike menneskesyn og forestillinger om hvordan vi som organismer og våre lidelser egentlig henger sammen. I medisinen kommer slike historier av og til i konflikt. I flere vestlige land er diskusjonene rundt diagnosene kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) og såkalt kronisk borreliose er for tiden tydelige eksempler.
Ordforklaringer til kronikken.
Enkelt sagt koker debattene ned til ett spørsmål: Har eller har ikke det lidende mennesket selv – med sine erfaringer, belastninger, handlinger, tenkning og sosiale relasjoner – på noen måte, bevisst eller ubevisst, noe med helseproblemets årsaker og utvikling å gjøre?
Kreativ destruktivitet. Menneskelig kreativitet og tenkning er forbundet med endringer i både hjerne og menneskelige relasjoner. Satt bak en destruktiv vogn kan den bringe deg et godt stykke ned. Bildet er av skulpturen Le Penseur (Tenkeren) av Auguste Rodin fra 1902.
Min venninne L. som – av årsaker du snart vil skjønne – ønsker å være anonym, var beruset.
Beruset, men ikke svært full, for hun klarte fint å bevege seg rundt på utestedets dansegulv den kvelden. Hun var også såpass oppegående at hun uten problemer hadde klart å stikke et sugerør i hvert øre der hun bobbet rundt med i takt med musikken. Morsomt, syntes L. Morsomt med sugerør i ørene mens man danser! Les resten av dette innlegget »
Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.
Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)
I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.
«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»
Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.
A-magasinet 20. mai 2011.
Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.
MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.
Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.
Breivik-saken viser hvordan psykiatriens bruk av sjekklister og manglende interesse for barns utvikling svekker forståelsen av mennesker.
Psykiatere og psykologer ønsker med rette å fremstå med et troverdig fagfelt, men vi skal være skeptiske når de hever diagnosemanualen og gir inntrykk av objektivitet. Filosofen Platon sa: «Enhver som etterlater seg en skreven manual, og likeså enhver som mottar den, i den tro at et slikt skrift er klart og sikkert, må være særs enkel til sinns.»
(Denne kronikken sto på trykk i Morgenbladet 20. juli 2012. LES videre her eller fortsett under.)
Big History er en ny skapelsesberetning. En vitenskapelig historie om universet, livet og mennesket som kan forene «de to kulturene» i naturvitenskap og humanistiske fag.
Historien om mennesket begynner for 13,7 millarder år siden. Dette bildet er fra Cave of Hands i Argentina. Hendene er ca 2500 år gamle. (Foto: Wikipedia)
Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Kan vitenskapen fortelle en skapelsesberetning som kan konkurrere med religion og gi mennesker mening og følelsen av å være del av noe større? Evangelium er opprinnelig ikke et religiøst ord; det er gresk og betyr «godt budskap». Kan vitenskapen egentlig komme med noe slikt?
Vitenskapen er ikke som tradisjonelle trosretninger; den er delt i mange biter. Hver kan si litt om livets mysterium. Men hva hvis man setter dem sammen? Det er målet til vitenskapsbevegelsen Big History – eller Storhistorie.
Denne saken ble første gang publisert i Aftenposten A-magasinet 20. mai 2011. Saken representerer utviklingen av faget Big History til da. Last ned saken som pdf her eller les videre under.
Denne artikkelen sto på trykk i A-magasinet 3. september 2010. Innholdet er i hovedsak gyldige også for dagens situasjon. (Illustrasjon: A-magasinet)
Hjerteflimmer øker som en epidemi blant yngre. Behandling finnes, men den svir – både i hjerter og budsjetter.
Epidemi? Forskere kaller sykdommen en moderne epidemi. Overvekt, høyt blodtrykk, stress, langdistanseløping, alkohol og narkotika. Er økende forekomst av atrieflimmer hos yngre en kultursykdom?
– Sykdommen kan delvis ses som et resultat av velferdssamfunnets høye kaloriinntak, inaktivitet og samtidig høye tempo. Her ligger det et potensial for å forebygge sykdommen, sier forsker Dag S. Thelle.
Musiker og forfatter Ketil Bjørnstad fikk sykdommen.
«Anfallene kunne gi seg når stresset avtok. En gang begynte hjer- tet igjen å klappe taktfast akkurat idet den gode kontakten med publikumet slo inn under en konsert,» forteller han.
Last ned saken som pdf her: Løpske hjerter
En ny metode har gjort det mulig å undersøke hvor fort våre ulike kroppsdeler fornyer seg. Forskere kan dermed finne ut hvor gammel kroppen din egentlig er.
VI SER PÅ kroppen vår. Vi eldes, og tenker at den har vært med oss hele tiden. Legemet er jo alltid der. Det er jo «meg». Men sannheten er at kroppen stadig fornyes. De aller fleste av dens celler lever kortere enn oss. De brytes ned. Bygges opp. Skiftes ut. Kort sagt; kroppen vår er ikke så gammel som oss.
Last ned saken som pdf her eller les videre under.
Henrik Vogt 