Andre mennesker som gir deg tro, håp og forventning kan gjøre deg friskere. Nå forskes det på hvordan det kan skje uten lureri. Hva er egentlig placeboeffekten og hva kan kalles legitim healing?

Av: HENRIK VOGT

Det er andre verdenskrig og allierte styrker stormer stormer strendene i Sør-Italia under tung tysk bombing. Legen Henry Beechers jobb er å bedøve soldatene under kampenes mange operasjoner.

Nå ligger en såret på bordet, men morfinlageret er tomt. Det er da en sykepleier forsikrer den skadede om at han skal få et sterkt smertestillende middel. Sprøyten hun setter, inneholder imidlertid ikke morfin. Likevel forløper operasjonen til Beechers forbløffelse uten store problemer.

Det sykepleieren utløser, kalles på fagspråket en placeboeffekt. Hun hjelper, men hun har et problem. Hun lyver. En hvit løgn, men likevel. Et grunnleggende problem er hvordan helsepersonell, alternativterapeuter og vi alle kan benytte oss av denne effekten uten å tale usant. Dette har Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA, satt seg fore å løse i et nytt forskningsprosjekt. Mer om det senere.

HEALING. Selve ordet «placebo» er latin og betyr «jeg skal tilfredsstille». Det dreier seg om helseeffekten som er forbundet med det å håpe og forvente, med ritualer og det å bli gitt mening, omsorg, ro og trygghet. Forskere har kalt den både meningseffekt og konteksteffekt, men noe godt navn finnes egentlig ikke. Kaptchuk bruker like godt ordet healing. I så fall bor det en healer i oss alle. Dette er denne helseeffektens historie.

Denne saken ble først publisert Aftenposten A-magasinet 20. mai 2011. Den er like aktuell i dag. Last saken ned som pdf her eller les videre under.

Les resten av dette innlegget »