Archives for category: Placebo/nocebo

Image«Fysisk!» sier noen. «Psykisk!» hevder andre. Slike ukritiske og polariserte påstander er blitt et alvorlig hinder for forståelse av sykdom i vårt samfunn.

Skillet mellom «fysiske» og «psykiske» sider av mennesket har stått sterkt i vestlig kultur og vitenskap i flere hundre år. Oppdelingen er imidlertid nå langt på vei utvisket av nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning. Likevel fortsetter debattene som om ingenting er hendt.

Les kronikken i Aftenposten her.
twitter.com/henrikvogt

Øystein Vogt, master i vitenskapsfilosofi, har over tid jobbet filosofisk med skillet «psykisk»/»fysisk» og skriver blant annet om dette i denne oppgaven.

Advertisements

Andre mennesker som gir deg tro, håp og forventning kan gjøre deg friskere. Nå forskes det på hvordan det kan skje uten lureri. Hva er egentlig placeboeffekten og hva kan kalles legitim healing?

Av: HENRIK VOGT

Det er andre verdenskrig og allierte styrker stormer stormer strendene i Sør-Italia under tung tysk bombing. Legen Henry Beechers jobb er å bedøve soldatene under kampenes mange operasjoner.

Nå ligger en såret på bordet, men morfinlageret er tomt. Det er da en sykepleier forsikrer den skadede om at han skal få et sterkt smertestillende middel. Sprøyten hun setter, inneholder imidlertid ikke morfin. Likevel forløper operasjonen til Beechers forbløffelse uten store problemer.

Det sykepleieren utløser, kalles på fagspråket en placeboeffekt. Hun hjelper, men hun har et problem. Hun lyver. En hvit løgn, men likevel. Et grunnleggende problem er hvordan helsepersonell, alternativterapeuter og vi alle kan benytte oss av denne effekten uten å tale usant. Dette har Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA, satt seg fore å løse i et nytt forskningsprosjekt. Mer om det senere.

HEALING. Selve ordet «placebo» er latin og betyr «jeg skal tilfredsstille». Det dreier seg om helseeffekten som er forbundet med det å håpe og forvente, med ritualer og det å bli gitt mening, omsorg, ro og trygghet. Forskere har kalt den både meningseffekt og konteksteffekt, men noe godt navn finnes egentlig ikke. Kaptchuk bruker like godt ordet healing. I så fall bor det en healer i oss alle. Dette er denne helseeffektens historie.

Denne saken ble først publisert Aftenposten A-magasinet 20. mai 2011. Den er like aktuell i dag. Last saken ned som pdf her eller les videre under.

Les resten av dette innlegget »

Image

Denne saken sto på trykk i A-magasinet 16. oktober 2009. Den reflekterer forholdene slik de var da, men disse er i hovedsak gyldige også i dag. (Illustrasjon: A-magasinet/Henrik Vogt)

Medisiner mot depresjon virker dårligere enn vi er blitt fortalt.

Av: HENRIK VOGT

Følg nøye med på hvordan legemiddelindustrien og dens medisinske forskere leker ”Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen.”

Så mye hadde jeg: Tenk deg at du tester ut en pille som du vet er uten virkestoff. Du lager ti studier som undersøker virkningen. Tenk deg at på grunn av tilfeldigheter viser fem av studiene en virkning, mens fem av studiene viser en skadelig virkning av pillen.

Så mye ga jeg bort: Tenk deg nå at du tar fire av de studiene som viste at det var en skadelig effekt av pillen, men at du beholder de fem som viste en positiv effekt.

Så mye fikk jeg igjen: Tenk deg nå at du legger sammen resultatene. Nå viser resultatene at pillen din i snitt har en virkning. Du selger den. Og tjener millarder. Bare at denne pillen har bivirkninger.

Last ned saken fra A-magasinet som pdf her eller les videre under.

Les resten av dette innlegget »