Archives for category: Psykiatri
Denne artikkelen ble publisert i Morgenbladet 11. september 2015 og kan leses i sin helhet her.

Artikkelen som satte igang debatten, Morgenbladet 11. september 2015 kan leses i her.

Dette er en samleside for debatten om pakkeforløp, det vil si standardiserte pakker for diagnostikk og behandling, i psykiatrien og rusomsorgen. Saken berører viktige faglige, vitenskapsteoretiske og etiske spørsmål som «hva slags menneskesyn fremmer pakkeforløp?», ”hva er en sykdom eller lidelse?”, ”hvordan kan vi best skjønne og behandle dem”, ”hva vil faglighet si?” og «hvor mye bør fagpersoner styres av retningslinjer og byråkrati»?. Innlegg vil bli lagt til på denne siden ettersom de dukker opp. De innleggene jeg anser som de mest sentrale markeres med en *.

Av HENRIK VOGT

twitter: @henrikvogt

Les resten av dette innlegget »

Advertisements

Regjeringen vil standardisere psykisk helsevern med pakkeforløp og selger det inn som likeverdig behandling. Selve ideen om hva det vil si å hjelpe står på spill.

Av HENRIK VOGT og ANDREAS SAXLUND PAHLE

Høyres reklame for pakkeforløp i psykiatri, august 2015.

Høyres reklame for pakkeforløp i psykiatri, august 2015.

Erna Solberg og helseminister Bent Høie vil innføre «pakkeforløp» i psykisk helsevern. Det betyr i praksis standardisering av diagnostikk og behandling. Høyre er for det første inspirert av pakkeforløp i kreftomsorgen: «Vi vet dette vil virke, fordi vi har allerede startet med det samme innen kreftomsorgen,» skriver statsministeren på sin blogg 14. august. For det andre er regjeringspartiet inspirert av Danmark som siden 2012 har hatt pakkeforløp i psykiatrien. Her har de for eksempel avsatt 15 timer i angstpakker, 18 timer i depresjonspakker og 59 timer i emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse-pakker. Maksimalt. Les resten av dette innlegget »

ChristofferChristoffer-saken burde mane norsk barnepsykiatri til mer ettertanke enn den har vist offentlig. 

Av: HENRIK VOGT

Nylig ga barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) uttrykk for bekymring over at barnepsykiatrien kan forveksle ADHD med effektene av omsorgssvikt, vold eller overgrep. Bakgrunnen var saken om Christoffer Kihle Gjerstad, 8-åringen som i forkant av at han ble utsatt for mishandling og til slutt drept av sin stefar i 2005, fikk en ADHD-diagnose.

Det var som «ADHD-barn» at mor og stefar presenterte gutten for helsepersonell. Med dette som rammeforklaring for hans problemer, ble han ikke sett av de som skulle hjelpe ham.

(LES denne kronikken fra VG 22. juni 2013 her eller fortsett under.)

(LES OGSÅ sitater fra pressen om Christoffer og ADHD under)

Les resten av dette innlegget »

James Fallon (Foto: James Fallon)

– Da Anders Behring Breivik beskrev oppveksten sin som normal, trodde jeg ikke på ham, sier James Fallon, forsker på drapsmenn.

Av: HENRIK VOGT

Dette er deler av et intervju med professor James Fallon som ikke kom med i en artikkel i A-magasinet 5. oktober. Artikkelen «Ekstreme muligheter» omhandlet Aage Borchgrevinks bok om Breivik, ”En norsk tragedie”, og biologisk forskning på barns utvikling. LES denne artikkelen først her.

Les resten av dette innlegget »

Det er et folkehelseproblem når sentrale premissleverandører for barneomsorg overser ny biologikunnskap.

Av:  CHARLOTTE LUNDE og HENRIK VOGT

En forknytt smilende fireåring. Barndomsbildene av Anders Behring Breivik har fått en ny betydning med opplysningene fra hans tidlige barneår. Aage Borchgrevinks nye bok «En norsk tragedie» beskriver relasjonell mishandling, og Statens Senter for Barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) anbefalte i 1983 omsorgsovertakelse.

Ekspertens avvisning. Handlingene 22.juli står selvfølgelig ikke i forhold til den kritiske omsorgssituasjonen SSBU beskrev. Ingenting gjør det. Vanskelige oppvekstvilkår vil aldri kunne unnskylde så ekstreme handlinger. Vi mener likevel – i lys av ny kunnskap om barns biologiske utvikling – at disse opplysningene bidrar til å forstå. Det mener derimot ikke psykolog Svenn Torgersen, en viktig premissleverandør for barneomsorg i Norge i et intervju med VG torsdag:

«Det er ikke mulig å kunne konkludere med at en eventuell omsorgssvikt er noe essensielt for denne saken. I bunnen kommer det fra en personlighet, som er knyttet til hans spesielle genetiske forutsetning og påvirkninger som startet allerede i fødsel. Der skjer det en del mer eller mindre tilfeldige ting som former hans personlighet.»

(Denne kronikken sto på trykk i VG 9. oktober 2012LES videre på VG Nett her eller les hele artikkelen under.)

Les resten av dette innlegget »

Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.

Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE

Image

Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)

I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.

«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»

Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.

Les resten av dette innlegget »

Image

A-magasinet 20. mai 2011.

Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.

Av: HENRIK VOGT

MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.

Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.

Les resten av dette innlegget »

Breivik-saken viser hvordan psykiatriens bruk av sjekklister og manglende interesse for barns utvikling svekker forståelsen av mennesker.

Av: HENRIK VOGT

Psykiatere og psykologer ønsker med rette å fremstå med et troverdig fagfelt, men vi skal være skeptiske når de hever diagnosemanualen og gir inntrykk av objektivitet. Filosofen Platon sa: «Enhver som etterlater seg en skreven manual, og likeså enhver som mottar den, i den tro at et slikt skrift er klart og sikkert, må være særs enkel til sinns.»

(Denne kronikken sto på trykk i Morgenbladet 20. juli 2012. LES videre her eller fortsett under.)

Les resten av dette innlegget »

Image«Fysisk!» sier noen. «Psykisk!» hevder andre. Slike ukritiske og polariserte påstander er blitt et alvorlig hinder for forståelse av sykdom i vårt samfunn.

Skillet mellom «fysiske» og «psykiske» sider av mennesket har stått sterkt i vestlig kultur og vitenskap i flere hundre år. Oppdelingen er imidlertid nå langt på vei utvisket av nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning. Likevel fortsetter debattene som om ingenting er hendt.

Les kronikken i Aftenposten her.
twitter.com/henrikvogt

Øystein Vogt, master i vitenskapsfilosofi, har over tid jobbet filosofisk med skillet «psykisk»/»fysisk» og skriver blant annet om dette i denne oppgaven.

Image

Denne saken sto på trykk i A-magasinet 16. oktober 2009. Den reflekterer forholdene slik de var da, men disse er i hovedsak gyldige også i dag. (Illustrasjon: A-magasinet/Henrik Vogt)

Medisiner mot depresjon virker dårligere enn vi er blitt fortalt.

Av: HENRIK VOGT

Følg nøye med på hvordan legemiddelindustrien og dens medisinske forskere leker ”Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen.”

Så mye hadde jeg: Tenk deg at du tester ut en pille som du vet er uten virkestoff. Du lager ti studier som undersøker virkningen. Tenk deg at på grunn av tilfeldigheter viser fem av studiene en virkning, mens fem av studiene viser en skadelig virkning av pillen.

Så mye ga jeg bort: Tenk deg nå at du tar fire av de studiene som viste at det var en skadelig effekt av pillen, men at du beholder de fem som viste en positiv effekt.

Så mye fikk jeg igjen: Tenk deg nå at du legger sammen resultatene. Nå viser resultatene at pillen din i snitt har en virkning. Du selger den. Og tjener millarder. Bare at denne pillen har bivirkninger.

Last ned saken fra A-magasinet som pdf her eller les videre under.

Les resten av dette innlegget »