Digital helse er en medisinsk fremtidsdrøm som selges av aktører med egeninteresser. Politikere må bidra til bedre kunnskap og ikke ta del i hypen.
Av HENRIK VOGT og ANDREAS PAHLE
Blir helsevesenet mer bærekraftig hvis alle får en «fastlege» i lommen? Nei. Og vi har ikke råd til at politikerne får så uforsvarlige teknologiråd.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 26. mars 2017.
De som sliter med øresus går ofte inn i en ond sirkel der lydene stadig oppfattes som sterkere, noe som gir sterkere irritasjon og fokus som igjen gir sterkere lydopplevelse.
Denne artikkelen ble første gang publisert i Dagsavisen 28. november 2004 (under tittelen «Øresus beste medisin mot øresus»), men er like aktuell i dag. Klikk på bildet og last ned.
Av Henrik Vogt
Det suser og det piper, og jo mer du irriterer deg, jo verre blir det. Du forsøker å skåne ørene for lyd, du oppsøker stillhet og de eneste lydene du hører er ulydene inne i hodet. Slik er hverdagen for tusener av nordmenn som rammes av øresus hvert år. Spesialister på øresus har ett krystallklart råd: Gjør det motsatte. Unngå stillhet.
Behandler med lyd
Lege og tinnitusspesialist Atle Rønning Arnesen har lenge brukt lyd som det viktigste virkemiddelet for å behandle øresus. Metoden han har tatt i bruk kalles tinnitus retraining therapy (TRT), og anerkjennes i dag av de fleste spesialister som den beste behandlingen mot øresus. Likevel er den lite kjent.
Det påsto gamle reklamer fra 1950- og 60-tallet. I hvilken grad skal vi medisinere oss til evig solskinn og et plettfritt sinn?
Av HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Grensene mellom normalitet og sykdom flyttes, og kosmetisk psykofarmakologi forsvares av stadig flere. Gamle reklamer for ADHD-medisinen Ritalin sier noe om dagens utvikling.
(Denne artikkelen ble først publisert som kronikk i Aftenposten, 18. januar 2017).
ANDREAS SAXLUND PAHLE, fastlege og forsker på blant annet utnyttelsen av helsetjenester
HENRIK VOGT, fastlege og forsker på P4-medisin og medisinsk teori
I Fremtidsmanifestet krever 15 norske gründere drastiske endringer for at Norge skal henge med i en forespeilet ”teknologiske transformasjon”. Forfatterne av Fremtidsmanifestet mener det er en ”overhengende fare for at organiseringen av velferdsstaten og tjenestene som leveres vil oppleves mindre relevante for innbyggerne på sikt” og beskriver det med eksempler fra helsevesenet. Det kan godt hende det er mye i det de sier, men hvis argumentet for disse endringene jevnt over baserer seg på så overfladiske analyser som i avsnittet deres om helse, er det grunn til å være skeptisk.
LES HELE artikkelen her.
Mens Johaug-saken er en tragisk feil, er astma-saken i norsk langrenn det nærmeste vi kommer en doping-sak som virkelig bør svi i skinasjonens sjel.
Av: HENRIK VOGT
Faksimile av sak i Dagbladet 10.september 2016.
Det hevdes at Johaug-saken er ti ganger verre enn astma-saken med Sundby i spissen (se f.eks Ola Bernhus i Aftenposten). Jeg skjønner at regler er regler og at det må reageres. Jeg skjønner også at Johaug-saken kan utnyttes mer av sure polakker, russere og medaljehungriga Søte Brødre, og at den i praksis skader omdømmet mer. Men med mindre denne tuben med leppesalve er et skalkeskjul for noe mer (noe som er usannsynlig), mener jeg det er feil. Astma-saken i norsk langrenn er mye verre enn Johaug-saken. Den sier mer om tvilsomme holdninger.
Here is a documentary that everyone concerned with chronic fatigue syndrome or ME should should see. This little-known work tells the story of a person who got well.
By HENRIK VOGT
The condition chronic fatigue syndrome or ME (CFS/ME) is often presented as something we understand nothing about. I think we should start listening more to – and study – those people who have lain in dark rooms and been fatigued for a long time, but who have recovered and got well again. What are their stories? What can they tell us?
Her er dokumentaren alle som har med kronisk utmattelsessyndrom eller ME å gjøre bør se. Mens NRK har kringkastet dokumentaren ”Sykt mørkt” om hvor mørkt det kan bli med tilstanden, viser denne bortgjemte historien et menneske som blir friskt.
Av HENRIK VOGT
Tilstanden kronisk utmattelsessyndrom eller ME (CFS/ME) blir ofte fremstilt som en gåte vi ikke forstår noe som helst av. Jeg tenker det er viktig at vi blir flinkere til å lytte til – og studere – de menneskene som har ligget utmattet (og med andre symptomer) i lang tid i mørke rom, men som er kommet tilbake og blitt friske. Hva er deres historier? Hva kan de fortelle oss?
Her er en dokumentar som kanskje viser det mest slående eksempelet som er publisert offentlig. Et ufravikelig faktum, DEL 1:
Foto: Wikipedia
Usain Bolt er aldri tatt i doping, men jeg finner ikke noen god grunn til å tro at at han ikke har vært dopet heller.
Det er duket for finale i 100m sprint for menn, friidrettens Formel-1.
For meg er doping i idretten viktig medisinsk og filosofisk fordi det viser hvordan mitt fag (medisin) er i front og nødvendig når det gjelder det å drive med menneskeforbedring, snarere enn å hjelpe syke. Det er et viktig tema som på mange måter symboliserer noe videre i samfunnet, hvordan medisinen muliggjør det umenneskelige og gjør normalitet – eller det suboptimale – til noe som ikke er godt nok. I stedet for å være et speilbilde av det potensielt beste i oss, er idretten blitt stedet der respekten for det normale mennesket gradvis brytes ned.
Er du klar for å erstatte helsejournalisten med en app?
Av ANDREAS SAXLUND PAHLE og HENRIK VOGT
(Denne teksten sto først på trykk i Aftenposten 26.06.2016).
Henrik Vogt 