Av HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Grensene mellom normalitet og sykdom flyttes, og kosmetisk psykofarmakologi forsvares av stadig flere. Gamle reklamer for ADHD-medisinen Ritalin sier noe om dagens utvikling.
(Denne artikkelen ble først publisert som kronikk i Aftenposten, 18. januar 2017).
Christoffer-saken burde mane norsk barnepsykiatri til mer ettertanke enn den har vist offentlig.
Av: HENRIK VOGT
Nylig ga barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) uttrykk for bekymring over at barnepsykiatrien kan forveksle ADHD med effektene av omsorgssvikt, vold eller overgrep. Bakgrunnen var saken om Christoffer Kihle Gjerstad, 8-åringen som i forkant av at han ble utsatt for mishandling og til slutt drept av sin stefar i 2005, fikk en ADHD-diagnose.
Det var som «ADHD-barn» at mor og stefar presenterte gutten for helsepersonell. Med dette som rammeforklaring for hans problemer, ble han ikke sett av de som skulle hjelpe ham.
(LES denne kronikken fra VG 22. juni 2013 her eller fortsett under.)
(LES OGSÅ sitater fra pressen om Christoffer og ADHD under)
Henrik Vogt 