Denne artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt, juli 2009. Den representerer forholdene da, men disse er i hovedsak gyldige også i dag.
Bruken av den alvorlige psykiatriske diagnosen bipolar lidelse på barn har de siste årene eksplodert i USA, der seks millioner barn får psykiatriske medisiner. Nå øker slik diagnostisering også i Norge. Medisinene har helsefarlige bivirkninger, men er dårlig utprøvet på barn og unge – og ingen vet hvor godt de hjelper dem.
Først kom diagnosen ADHD over Atlanteren til Norge. Nå kommer bipolar lidelse for barn. I USA er en liten jente død.
Denne artikkelen ble først publisert i A-magasinet 25. april 2008 og reflekterer forholdene da. I all hovedsak er imidlertid de underliggende forutsetningene de samme i internasjonal barnepsykiatri i dag. Rebeccas mor og far ble i 2010 funnet skyldig i henholdsvis forsettlig og overlagt drap. Juryen som dømte dem var også forferdet over psykiater Kifujis behandling av jenta (les sak på Boston.com her). Psykiaterens behandling av jenta er beskrevet i detalj her, i lokalavisen the Patriot Ledger. Kifuji ble imidlertid ikke stilt for noen strafferett, men hun og hennes arbeidsplass inngikk i en sivil sak i 2011 et forlik der de betaler 2,5 millionar dollar (ca 15 mill. kroner) i erstatning som går til Rebeccas to eldre søsken. Les om utfallet her. Disse retningslinjene, og den tankegangen rundt diagnostisering og behandling av bipolar lidelse, ble ikke utfordret eller endret som følge av saken. (Faksimile: Aftenposten A-magsinet)
Av HENRIK VOGT
DET ER GRYTIDLIG MORGEN 13. desember 2006 i den lille kystbyen Hull i Massachusetts, USA. Klokken 06.30 ringer Michael Riley nødnummeret 911. På lydopptaket av anropet snakker han raskt og oppskaket: «Kan jeg få en ambulanse til Lynn Av.? Datteren min døde i natt.»
I Lynn Avenue finner ambulansefolkene en liten jente. Hun ligger på gulvet ved foreldrenes seng, oppå noen blader, klær og en teddybjørn. Hun har gulldobber i ørene og rosa bleie på.
Obduksjonen viser at jentas lunger er fulle av væske. Dødsårsaken? Den siste tiden av sitt liv har hun fått tre medisiner mot psykiske lidelser. I Norge selges de som Catapressan, Orfiril og Seroquel. Catapressan gis til barn med ADHD og Tourettes syndrom. Epilepsimedisinen Orfiril og antipsykotiske Seroquel brukes blant annet mot bipolar lidelse – tidligere kalt manisk-depressivitet.
Bare to år gammel har jenta fått dia- gnosen ADHD. Tre år gammel har bar- net også fått diagnosen bipolar lidelse. Hun heter Rebecca Riley. Hun er fire år og medisinert ihjel.
Drapssiktet. Selv i pillenes hjemland USA har noe slikt vært utenkelig. Medisinene har bivirkninger som slapphet og vektøkning med utvikling av diabetes, men dødsfall er sjeldne. Rebeccas død er et ekstremt utfall, men har skapt en debatt som får konsekvenser for hvordan man behandler barn i landet som staker ut kursen i barnepsykiatrien. Døde jenta fordi foreldrene forgiftet henne, eller fordi psykiatrien anbefaler stadig tyngre medisinering av barn? Foreløpig legger politiet all skyld på foreldrene. Rettssaken er planlagt til høsten. Michael og Carolyn Riley er drapssiktet.
Nye ADHD. Tidligere regnet psykiatere bipolar lidelse som en voksensykdom, men de siste årene har stadig flere hevdet at den starter i barndommen. En del voksne med diagnosen sier de opplevde sine første plager i barneårene. Teorien er at sykdommen kan oppdages og behandles tidlig, men at den arter seg annerledes hos barn enn voksne med blant annet sinne, hyper- aktivitet, uhemmet adferd og kortere svingninger i stemningsleie. Symptomene er til forveksling like symptomene for ADHD. Grensene mellom normalt og unormalt er også uklare. Når lider for eksempel et barn av «grandiositet», altså «stormannsgalskap»? Når barnet sier det er Supermann? Når det retter på læreren?
I USA har bipolar lidelse erstattet ADHD som barnepsykiatriens raskest voksende diagnose. Barnebøker som «Brandon and the Bipolar Bear» er utgitt for å forklare barna at de har en kjemisk ubalanse i hjernen, og hvorfor de må ta medisinen sin. Psykiateren De- mitri Papolos har utgitt boksuksessen «The bipolar child» der det hevdes at bipolar lidelse kan merkes allerede under graviditeten som overdrevent spar- kende fostre. Papolos har skapt blest om diagnosen på blant annet Oprah Winfrey Show.
Ifølge amerikanske overslag er ett av hundre barn syke. Det tilsvarer 9700 norske barn under 16 år. Diagnostiseringen av «BP-barn» har nå startet i Norge,
og dermed rettes et nytt sett medisiner mot barns psykiske plager. Kan derfor det utenkelige en dag skje også her?
– Internasjonal psykiatri er enormt påvirket av USA. Det som skjer der, kan ofte observeres i norsk psykiatri noen år etter. Det som skjedde med Rebecca, kan også skje i Norge om vi ikke gjen- reiser den kritiske debatten om psykia- tri og medikalisering, hevder Tor-Johan Ekeland, professor i sosialpsykologi ved Høgskolen i Volda.
Vil hjelpe. Psykiater Anne Udal ved Sørlandet sykehus er blant de norske psykiaterne som nå har tatt diagnosen bipolar lidelse i bruk på barn. Hun har drevet et forskningsprosjekt om diagnosen siden 2004. I mai 2007 hadde hun 26 barn og unge i sitt prosjekt som tilfredsstilte kriteriene for bipolar lidelse. Åtte av dem har i tillegg fått diagnosen ADHD. Udal sier alle pasientene er i skolealder.
Psykiateren bruker stemningsstabiliserende medisiner i behandlingen, men understreker at andre behandlingsfor- mer brukes samtidig og at norske psykiatere ikke deler USAs tradisjon for å gi flere medisiner samtidig. Hun mener imidlertid at barnediagnosen bør tas mer i bruk i Norge.
– Noen alvorlig syke barn og ungdom- mer i mitt prosjekt hadde svært god nyt- te av stemningsstabiliserende medika- sjon slik at de kunne fungere i forhold til skole, jevnaldrende og familie. Det var til dels umulig uten medikamentell behandling. Min motivasjon er å hjelpe barn med store lidelser. Langvarig ubehandlet bipolar lidelse medfører økt risiko for rusmisbruk, funksjonssvikt og selvmord. Derfor er det viktig å behandle, selv om det hadde vært lettere å toe sine hender og si at dette vil jeg ikke ha noe med å gjøre, sier hun.
Leder i Barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Kirsten Djupesland, bekrefter at interessen for bipolar lidelse hos barn er voksende i barnepsykiatrien.
– Når flere får hjelp, er jeg positiv til det. Jeg vil ikke sette noen nedre aldersgrense for når barn kan få diagnosen, sier hun.
Men langt fra alle er enige. Psykologspesialist Espen Idås leder en barnepsykiatrisk poliklinikk i Vestfold og er kritisk til økende medisinering.
– Det er vanskelig og kanskje også rent
uetisk å diagnostisere barn med en så alvorlig sykdom som bipolar lidelse. Barns normalområde for adferd er meget stort, og vi må være forsiktige med å sykelig- gjøre dem så tidlig. Vi kan absolutt lære noe av historien om Rebecca Riley, sier han.
Rebeccas liv. I 2004 tar Carolyn Riley Rebecca til sykehuset Tufts-New England i Boston. Der møter hun barnepsykia- ter Kayoko Kifuji. Kifuji diagnostiserer toåringen, som knapt kan si hele setninger, med ADHD. Seks måneder senere legger hun til diagnosen bipolar lidelse.
Det finnes ingen objektiv test som kan påvise at barna er syke. Psykiateren må bruke sitt skjønn. Kifuji vektlegger ifølge sin journal morens utsagn om at barnets humør «forandrer seg fra minutt til minutt» og «driver henne til vanvidd».
Faren er etterforsket for vold mot Rebeccas bror. Moren er deprimert. Kan ikke familieforholdene være hovedårsak til Rebeccas problemer? Nei, mener Kifuji. Som biologisk orientert psykiater vektlegger hun at ADHD og bipolar lidelse etter læreboken har høy genetisk arve- lighet. Rebeccas far har fått diagnosen bipolar lidelse. Kifuji har allerede satt diagnosene ADHD og bipolar lidelse på Rebeccas to eldre søsken. Hun gir barnet piller, ingen annen terapi. En førskolelærer stiller spørsmål. Rebecca er da obbsternasig, men lite mer? Svaret hun får: – Behandlingen følger medisinske retningslinjer.
Mainstream. Tiltalen mot foreldrene var først overlagt drap, men ble forkastet da dommeren ikke fant noe som tyder på at de planla Rebeccas død. Aktoratet hevder foreldrene fant på barnets symptomer for å få trygderettigheter, og at de lurte Kifuji til å skrive ut 200 ekstra Catapressan-piller i året før dødsfallet slik at de kunne dope ned barnet. Moren hevder hun gjorde som Kifuji sa, og at hun ba om nye piller fordi hun hadde mistet eller sølt vann på dem.
– Medisinene som den totalt ansvarsløse doktoren skrev ut, drepte Rebecca, ikke foreldrene, sier forsvarer John Darrel til AP.
Påtalemyndigheten har imidlertid ikke siktet Kifuji. Psykiateren har ryggdekning i forskning. En pressemelding fra hennes sykehus fremholder: «Behandlingen vi ga, var passende og innenfor ansvarlige profesjonelle standarder.»
Som hennes advokat J.W. Carney Jr. sier det: – Dr. Kifuji drev bare med mainstreampsykiatri.
Hvor kommer så denne helt vanlige psykiatrien fra?
Setter standard. Kifujis forbilde er professor Joseph Biederman ved Massachusetts General Hospital i Boston. Den amerikanske barnelegen Lawrence Diller anklaget i sommer Biederman for å være moralsk ansvarlig i Rebecca-saken fordi han har forsket frem mye av grunnlaget for å medisinere så små barn.
Biedermans team prøvde ut antipsy- kotiske medisiner på barn med gjennomsnittsalder fire år. Det var også Biederman som i 1996 publiserte en forskningsartikkel som sa at 23 prosent av barn med ADHD også fyller kriteriene for bipolar lidelse.
Dette vakte faglig oppsikt, men bud- skapet fenget: Mange barn med dia- gnosen ADHD er egentlig «bipolare»! Slik skiftet problemene til en stor andel ADHD-barn navn. Fra 1993 til 2004 steg antall legebesøk der barn fikk diagnosen bipolar lidelse eller ble behandlet for sykdommen fra 20 000 til 800 000 i USA. Dermed åpnet også et nytt, stort marked seg for legemiddelindustrien. Bipolar lidelse regnes som livsvarig. Barn er langtidskunder.
Einar Kringlen er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han ser ikke bort fra at diagnosen kan passe for noen få
barn, men avviser de høye amerikanske tallene.
– Dette er et amerikansk fenomen. Når bruken av diagnosen ble 40-doblet på ti år, virker det såpass sprøtt at man kan diskutere bakgrunnen. I psykiatrien oppstår det motebevegelser, og som ved mange amerikanske fenomener, er det sunt med en kritisk innstilling. Flere krefter har interesse av at bipolar lidelse blir akseptert som forklaringsmodell for barns problemer. Den biologiske psykia- trien fordi bipolar lidelse regnes som en genetisk sykdom, og selvsagt medisinindustrien som ser en mulighet for å selge stemningsstabiliserende medikamenter også til barn, sier han.
Forskermakt. Legemiddelindustrien har ikke lov til å reklamere for medisinene direkte for barn. Men kritikere, som professor David Healy ved Universitetet i Cardiff, Wales, hevder at firmaene finner andre markedsføringsmåter: De støtter forskerne som lager vitenskapen bak utskrivningen av medisinene.
Professor Biederman har fått forskningsstøtte fra 15 legemiddelfirmaer og lønn fra syv. Han avviser at Rebeccas død er noe å lære av.
– Kritikere utnytter saken for å spre frykt for psykiatrien. Men de er ikke på samme nivå som meg. Vi debatterer ikke om sjokoladekake eller pølser smaker best her. I medisin og vitenskap er ikke alle meninger like mye verd, sier han til The Boston Globe.
Den samme Biedermans forskning utgjør en betydelig del av kunnskapsgrunnlaget bak økt medisinering av både ADHD og bipolar lidelse andre steder i verden. Som i Norge.
Guru. 8. oktober 1999. Det femte nor- diske symposiet om ADHD avholdes i Reykjavik på Island. Det er gallamiddag, det er foredrag. I salen: Norske psykiatere. På talerstolen: Joseph Biederman. På én time holder han et heseblesende foredrag om «alt jeg vet om ADHD». «En glimrende presentasjon – hvis han hadde hatt en dag på seg», heter det i møtereferatet på hjemmesidene til Nasjonalt kompetansesenter for ADHD.
I 1999 fikk rundt 1800 barn og unge i Norge ADHD-medisiner. I fjor var tallet steget til 14 623. 2177 av disse var under tiår.
– Biederman er en av guruene for psykiatere i Europa. Han har bidratt til at norsk barnepsykiatri nå fokuserer mer på barnets biologi enn forholdene barnet har levd under når problemene skal forklares. Tidlig medisi- nering kan plassere årsaken til problemet hos barnet og passivisere foreldrene. Det er også mangelfull kunnskap om hva langvarig medisinering gjør med barn. Derfor bør fagfeltet vise mer måtehold, sier psykolog Espen Idås. Historien gjentar seg. Når bipolar lidelse for barn kommer til Norge, er også det med amerikanske ledestjerner.
Bipolar Norge. Fredag 28. mars 2003. Psykiatrikonferansen av- holdes på Sundvolden hotell. Her er Dr. Barbara Geller fra Washington University, St. Louis. Geller er blant de vik- tigste forskerne på bølgen av «barne-BP» i USA. Hun sitter sammen med Biederman som faglig rådgiver for organisasjonen Child and Adolescent Bipolar Foundation (CABF). CABF og deres nettside http://www.bpkids.org er finansiert av legemiddelfirmaene Ab- bott, GSK, Merck og Janssen.
Nå har norske psykiatere invitert Geller til Steinsfjorden for å opplyse dem om sykdommen. Hun snakker om diagnostisering, og hun snakker om farmakologisk behandling.
– Bipolar lidelse hos barn er et forsømt område her i landet, sier barnepsykiater Torunn Nøvik ved Sykehuset Buskerud til NRK Puls etter foredraget.
Slik kommer det første norske medieoppslaget om bipolar lidelse hos barn.
«Vil du vite mer om barn med bipolare lidelser, er http://www.bpkids.org et godt sted å begynne», melder Rikskringkastingen.
En ny barnediagnose har nådd norske foreldre.
Ønsker ikke USA. Det er etter møtet med Geller at de første forskningsprosjektene på bipolar lidelse på barn og ungdom iverksettes på Sørlandet syke- hus og Sykehuset Buskerud. Sykehuset Buskerud har til nå diagnostisert seks barn og ungdommer, men håper på 30 til sitt prosjekt. Yngste pasient til nå er 14 år. Lars Hammer er avdelingssjef på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved sykehuset. Han sier han ikke ønsker en tilsvarende utvikling som i USA.
– USA er veldig spesielt, de er mye mer medikamentorienterte enn oss. Samtidig ser vi at amerikanerne har store pasientgrupper i sin forskning på barn og ungdom. Vi mener derfor forskningsresultatene er viktige selv om de ikke er direkte overførbare til norske forhold. Bipolar lidelse hos barn og ungdom er noe nytt i Norge. Vi kan foreløpig ikke si hvor mange norske barn som bør ha diagnosen eller hvor unge de kan være. Det er det vi må forsøke å finne ut. Foreløpig er vi fornøyde, med en ny faglig forståelse av en gruppe pasienter, og vi kan gi bedre hjelp enn før, sier han.
Retningslinjer. Fire måneder etter møtet på Sundvolden er Geller og Bie- derman blant deltagerne når CABF arrangerer et forskermøte i USA. Møtet er sponset av AstraZeneca, Lilly, Abbott, Forrest, Janssen, Novartis og Pfizer.
Professor Tor-Johan Ekeland er kritisk til selve forskningsgrunnlaget bak slike konferanser.: – Den amerikanske psykiatrien er så involvert med industrien at det er vanskelig å skille de to partene. Men utad presenteres nye diagnoser og anbefalte behandlingsopplegg som kunnskapsbaserte og vitenskapelige.
På konferansen slås det endelig fast: Bipolar lidelse er utbredt hos barn. Retningslinjer for behandling settes sammen, flere med to eller tre medisiner samtidig. Det er slike retningslinjer fagfolk som Kifuji baserer seg på. Det er ett år til Rebecca får diagnosen ADHD, to år til hun får bipolar lidelse.
Rebeccas død. I månedene før sin død er Rebecca, ifølge førskolelæreren sin, som en lealaus dukke som først kvikner til når medisinene slutter å virke utpå dagen. Ifølge moren sier psykiater Kifuji at det er greit å gi barnet en ekstra halv Catapressan hvis hun ikke roer seg. Kifuji blånekter og hevder hun sjokkert advarer moren mot dette. Ord mot ord. Men sikkert er det at psykiateren ikke stopper utskrivningen av piller.
Kvelden 12. desember 2006 vil ikke Rebecca legge seg, og ifølge Carolyn Riley gir hun datteren den halve tablet- ten ekstra. Jenta hoster. Ikke rart. Hun har hjertesvikt med væske i lungene. Rebecca trenger å få hoste. Men moren sier hun tror det er forkjølelse. Den siste medisinen hun gir sin datter, er hostesaft. Til CBS 60 Minutes sier hun:
– Rebecca var like ved siden av meg på gulvet. Jeg våknet av vekkerklokken, bøyde meg ned, men ingenting kunne vekke henne. Om hun egentlig var bipolar? Sannsynligvis ikke. Jeg vet ikke. Kanskje var hun bare hyper for alderen?
—
SE OGSÅ CBS´dekning av saken om Rebecca her.
SE OGSÅ PBS program om bruken av diagnosen bipolar lidelse hos barn USA her.
LES OGSÅ detaljer som er kommet frem i etterkant av min artikkel om psykiaterens tankegang og behandling her.
LES OM forliket som endte saken her.
Henrik Vogt 