James Fallon (Foto: James Fallon)
– Da Anders Behring Breivik beskrev oppveksten sin som normal, trodde jeg ikke på ham, sier James Fallon, forsker på drapsmenn.
Dette er deler av et intervju med professor James Fallon som ikke kom med i en artikkel i A-magasinet 5. oktober. Artikkelen «Ekstreme muligheter» omhandlet Aage Borchgrevinks bok om Breivik, ”En norsk tragedie”, og biologisk forskning på barns utvikling. LES denne artikkelen først her.
Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.
Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)
I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.
«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»
Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.
A-magasinet 20. mai 2011.
Både omsorg og omsorgssvikt kan sette spor på barns gener og endre hvordan de virker.
MERKET FOR LIVET. Du har kanskje tenkt at omsorg – og mishandling – i barndommen kan sette varige spor hos mennesker? Nå er forskere i gang med å kartlegge hvordan dette skjer biologisk. Og det kanskje mest spektakulære funnet er hvordan omsorg og omsorgssvikt ser ut til å kunne merke det grunnleggende arvematerialet – genene våre – slik at det endrer funksjon.
Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten A-magasinet 12. august 2011.
Disse menneskene har noe grunnleggende felles: De er nyskapende. Og som barn mistet de mor eller far.
– Jeg tror at en følelsesmessig blåveis som denne kan være veldig bra for kreativiteten. At noen av de aller flotteste gavene man får i livet, er de som ved første øyekast ser ut som katastrofer.
Gaver i katastrofe-innpakning, sier Magne Furuholmen, som mistet faren da han var seks år gammel.
Les hele saken i Aftenposten A-magasinet her.
twitter.com/henrikvogt
Henrik Vogt 