James Fallon (Foto: James Fallon)
– Da Anders Behring Breivik beskrev oppveksten sin som normal, trodde jeg ikke på ham, sier James Fallon, forsker på drapsmenn.
Dette er deler av et intervju med professor James Fallon som ikke kom med i en artikkel i A-magasinet 5. oktober. Artikkelen «Ekstreme muligheter» omhandlet Aage Borchgrevinks bok om Breivik, ”En norsk tragedie”, og biologisk forskning på barns utvikling. LES denne artikkelen først her.
Kunne en god oppvekst gjort Anders Behring Breivik til en av de beste blant oss? Barn som bærer i seg kimen til katastrofe, kan også utvikle seg i uvanlig positiv retning. Forskerne kaller dem orkidébarn.
Av: HENRIK VOGT og CHARLOTTE LUNDE
Denne teksten er en gjengivelse av hovedoppslaget i Aftenposten A-magasinet 5. oktober 2012. Etter avtale med redaksjonen. (Faksimile: A-magasinet)
I 1983 kommer en kvinne opp bakkene til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) på Gaustad i Oslo. Med seg har hun sin sønn, Anders. Hun opplever gutten som aggressiv og klengete og har selv søkt hjelp. De blir der i tre uker.
«Anders fylte fire år på SSBU. Han ble testet i mange sammenhenger, og tilbrakte blant annet flere timer i lekerommet på SSBU. Anders kom inn i et værelse der det var en sandkasse, kasser med forskjellige leker, dukker og tegnesaker på et bord. Mot veggen sto «hele-verden-skapet», et skap med mange forskjellige figurer av dyr og mennesker: forskjellige folkeslag, soldater og indianere. Gjennom leken skulle gutten fremstille sin indre verden.»
Dette skriver Aage Borchgrevink i sin bok En norsk tragedie. Han siterer deler av psykiatrirapporten som tidligere ikke er blitt omtalt offentlig.
Henrik Vogt 