I debattene om kronisk utmattelsessyndrom og kronisk borreliose ønsker pasientgrupper årsaksforklaringer som gjør mennesker uviktige.
Av: HENRIK VOGT
Vi mennesker forteller årsakshistorier når vi skal forklare vårt liv. I historiene lurer ulike menneskesyn og forestillinger om hvordan vi som organismer og våre lidelser egentlig henger sammen. I medisinen kommer slike historier av og til i konflikt. I flere vestlige land er diskusjonene rundt diagnosene kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) og såkalt kronisk borreliose er for tiden tydelige eksempler.
Enkelt sagt koker debattene ned til ett spørsmål: Har eller har ikke det lidende mennesket selv – med sine erfaringer, belastninger, handlinger, tenkning og sosiale relasjoner – på noen måte, bevisst eller ubevisst, noe med helseproblemets årsaker og utvikling å gjøre?